Midt i et voksende kaos rundt økonomiske krav og inkassosaker velger Sandmæl å stå helt åpent frem med en kampvilje som ikke ser ut til å roe seg med det første. Hun beskriver en situasjon som har bygget seg opp over tid, der frustrasjonen nå har nådd et punkt hvor hun selv sier at grensene er passert.
Hun forteller at hun nå er blitt invitert til et såkalt «oppvaskmøte» hos en av de store aktørene innen inkasso som hun har hatt kontakt med i forbindelse med sakene hun håndterer. Møtet beskrives som en direkte konsekvens av det siste utbruddet hennes, som har skapt reaksjoner og satt i gang nye samtaler.
Samtidig åpner hun for at kampen hennes ikke bare foregår i møterom og med inkassoselskaper, men også i mer politiske rom. Hun forteller at hun skal møte noen på Stortinget over en kopp kaffe for å snakke videre om situasjonen og problemene hun mener har vokst seg for store til å ignoreres. Hun understreker at dette ikke handler om et enkeltstående tilfelle, men om et system hun mener må utfordres.
Stemningen hun beskriver er preget av alvor og en tydelig følelse av at noe må endres. Hun sier at kamphanskene for lengst er tatt på, og at hun ikke har noen planer om å trekke seg tilbake. Tvert imot gir hun uttrykk for at dette bare er begynnelsen på en lengre kamp.
Videre er hun tydelig på at hun ikke lenger aksepterer situasjonen slik den er. Hun sier rett ut at folk ikke kan leve under slike forhold, og at dette må ta slutt. Ordene hennes bærer preg av både frustrasjon og besluttsomhet, der hun setter en klar strek under at hun ikke kommer til å gi seg.
I et mer personlig øyeblikk forteller hun også at hun har valgt å være ærlig med barna sine om situasjonen. Hun har fortalt dem at mamma har «klikka», en formulering som understreker hvor mye press hun selv opplever at hun står i. Samtidig holder hun fast ved at dette ikke er et sammenbrudd, men en kampmodus.
Hun avslutter med å gjøre det klart at hun ikke har tenkt å stoppe. Hun beskriver seg selv som en som kjemper til hun vinner, og at hun ikke kommer til å gi seg uansett hvor krevende prosessen blir. Ifølge henne selv har det hele så vidt begynt, og hun virker fast bestemt på å fortsette presset videre, både mot systemet og dem hun mener må ta ansvar.
