Det hersker full storm i norske PR-miljøer etter at kongehuset kom med en oppsiktsvekkende beskjed. Da Slottet fredag 5. juni kunngjorde at de legger ned et totalforbud mot informasjonsflyt rundt kronprinsesse Mette-Marits helse frem til en lungetransplantasjon er gjennomført, sendte det sjokkbølger gjennom både befolkningen og presse-Norge.
I praksis betyr dette at en av landets mest profilerte personer nå forsvinner helt fra offentligheten, og ingen spørsmål vil bli besvart. Perioden med taushet kan strekke seg fra noen få uker til over et år. Dette grepet får ekspertene til å se rødt.
Professor emerita Peggy Simcic Brønn ved BI legger ikke fingrene imellom når hun analyserer Slottets nye linje. Hun mener kongehuset har valgt den mest ekstreme strategien som overhodet var mulig. Hun stiller seg kritisk til hvordan Slottet forventer at publikum skal se på kronprinsessen som en pasient som er skjermet fra alt, samtidig som hun innehar en av de viktigste rollene i det norske samfunnet. Brønn påpeker det åpenbare: Disse rollene kan man ikke bare skru av og på etter eget ønske.
Ifølge professoren skaper Slottet et kunstig og falskt valg mellom full åpenhet og total taushet. Hun mener de kunne beskyttet det medisinske privatlivet grundig, samtidig som de ga sporadiske drypp om milepæler. Brønn advarer kraftig om at et informasjonsvakuum aldri forblir tomt i dagens medievirkelighet. Hun mener at i stedet for å fokusere på helse, vil offentligheten nå rette søkelyset mot Slottets hemmelighold, noe som kan utløse en alvorlig tillitskrise. Hun trekker frem den britiske kong Charles som et motsatt eksempel, der han har klart å balansere åpenhet om kreftdiagnose med nødvendig privatliv.
På den andre siden står kommunikasjonsrådgiver Trond Albert Skjelbred, som mener strategien er både klok og nødvendig. Han roser Slottet for å være tydelige på forventningene og tror at en mer åpen linje ville ha forvandlet kronprinsessens helseprosess til et ukontrollert «live TV-show» som ingen er tjent med. Han understreker også det juridiske aspektet: Det er strengt forbudt å koble giver og mottaker av organer, og lekkasjer av sensitiv informasjon ville vært vulgært.
Et sted i midten står kommunikasjonsekspert Hans-Petter Nygård-Hansen. Han forstår behovet for grenser, men ser samtidig den store risikoen ved å stenge dørene helt. Han mener det er en hårfin balansegang mellom å beskytte et menneske og å skjule informasjon om en offentlig institusjon. Hans poeng er at stillhet nesten alltid fungerer som en katalysator for spekulasjoner. Dersom Slottet ikke klarer å være ekstremt disiplinerte og konsekvente i tiden fremover, risikerer de at strategien slår tilbake på dem selv.
Slottet selv, representert ved kommunikasjonssjef Guri Varpe, fastholder at de gjør grundige vurderinger og viser til lovverket rundt transplantasjoner. Men debatten raser videre om hvorvidt en konstitusjonell institusjon kan tillate seg å heve seg over offentlig innsyn så lenge, uten at det får konsekvenser for selve fundamentet i tilliten til monarkiet. Spørsmålet som står igjen er om dette er skjoldet som beskytter kronprinsessen, eller om det er barrieren som skyver folket fra seg.
