Det er en tid preget av både feiring og dyp konflikt når Pride-måneden ruller over landet. Mens regnbueflagg vaier stolt fra mange flaggstenger, har debatten om deres tilstedeværelse i norske skolegårder igjen eksplodert. Midt i dette emosjonelle landskapet står en av landets mest folkekjære profiler, Jan Thomas, som nå velger å dele sine tanker om den betente situasjonen. For 59-åringen, som selv nylig feiret sin egen store kjærlighet da han ga sitt ja til Harlem Alexander, er saken dypere enn bare stoff og farger i vinden.
I den ferske episoden av podkasten «Jan Thomas og Einar blir venner» legger ikke stylisten skjul på at han ser alvoret i situasjonen. Den siste tiden har vært preget av rystende rapporter om hærverk der regnbueflagg har blitt revet ned, fjernet, eller i verste fall brent av ukjente gjerningspersoner. Disse handlingene skaper bølger av sinne og frustrasjon, og debatten raser om hvorvidt offentlige skoler bør ha Pride-flagg som en selvfølge eller om man bør begrense flaggbruken til nasjonale symboler.
Jan Thomas inntar et standpunkt som for mange kan virke overraskende nyansert. Han mener at skolene bør ha friheten til å foreta egne valg uten å bli møtt med umiddelbare fordømmelser. Ifølge TV-profilen er det en farlig vei å gå hvis man automatisk stempler alle som velger bort regnbueflagget som intolerante eller fiendtlige mot mangfold. Han understreker at en skole som velger å fokusere på det norske flagget ikke nødvendigvis støtter rasisme eller aksepterer mobbing av skeive elever.
Det som opprører Jan Thomas like mye som selve hærverket, er det sosiale presset som har oppstått i kjølvannet av debatten. Han peker på at det i dagens klima oppleves som skambelagt å ikke delta i markeringen. Han stiller spørsmålet om vi virkelig må tvinge folk til å flagge for at deres holdninger skal være akseptable. Hans ønske er en mer inkluderende tilnærming der vi gir hverandre rom til å være forskjellige, selv når vi ikke deler de samme uttrykksformene. For Jan Thomas handler livet om frihet, og det innebærer også friheten fra å bli presset til å mene eller handle på en bestemt måte.
Selv definerer han seg som et levende Pride-flagg 365 dager i året. For ham er synligheten en naturlig del av hvem han er, og i sitt eget hjem kommer regnbueflagget alltid til å ha sin plass. Men det er et valg han tar ut fra egen overbevisning og kjærlighet, ikke fordi han føler seg tvunget av samfunnets forventninger. Han er krystallklar på at det store flertallet i Norge heier på mangfold og kjærlighet, men han etterlyser en mer balansert offentlig samtale.
Jan Thomas oppfordrer nå mediene og samfunnet for øvrig til å flytte fokuset bort fra polarisering og konflikt. Han ønsker at vi skal løfte frem de gode historiene og de menneskene som hver eneste dag jobber for fellesskap, inkludert arbeidsmiljøer og nabolag som bygger broer fremfor å rive dem ned. For ham er kampen for verdighet en livslang prosess som krever romslighet, både for dem som vaier flagget høyt og for dem som velger å uttrykke sin støtte på andre måter.
