Det stormer rundt prinsesse Ingrid Alexandra (22) før høstsemesteret i det hele tatt har begynt. Etter at nyheten sprakk om at hun vender hjem fra Australia for å være nærmere familien i en krevende tid, har oppmerksomheten raskt skiftet fra prinsessens personlige situasjon til administrasjonen ved Universitetet i Oslo (UiO). Mens kronprinsesse Mette-Marit kjemper en tøff kamp for helsen og står på venteliste for lungetransplantasjon, skulle hjemkomsten til Ingrid Alexandra være et lyspunkt. Men nå reises det spørsmål om hvorvidt kongehusets status har gitt henne en snarvei inn i akademia.
Det er i lyset av nylige avsløringer fra universitetets egen avis, Uniforum, at saken har tatt en uventet vending. Dokumentasjon viser nemlig at forespørselen om prinsessens utvekslingsplass fra Sydney ikke nådde Blindern før 8. mai. Dette var en uke etter at den offisielle fristen for slike nominasjoner hadde løpt ut. For mange studenter som har kjempet om de samme plassene, fremstår denne tidslinjen som provoserende. Spørsmålet som henger i luften er om prinsessen har fått en særbehandling som vanlige studenter bare kan drømme om.
Universitetet i Oslo nekter imidlertid kategorisk for at det har foregått noe kritikkverdig. Studiedirektør Audun Digerud har gått langt for å avdramatisere situasjonen. Han forklarer at universitetet praktiserer en viss fleksibilitet når det gjelder partneruniversiteter som opererer med andre tidslinjer eller havner i administrative kniper. Ifølge Digerud er ikke dette en prosedyre som er skreddersydd for en prinsesse, men en etablert praksis som har eksistert over lang tid. Han understreker at så lenge det er praktisk mulig, legger de til rette for forsinkede nominasjoner fra samarbeidspartnere verden over.
Likevel er det vanskelig for mange å ignorere timingen. Når en så profilert person plutselig får innvilget plass etter at systemet har stengt for andre, skaper det grobunn for mistillit. Universitetet insisterer på at nominasjonsprosessen, der institusjoner over hele kloden sender sine kandidater til hverandre, er en rutinepreget affære som sjelden byr på problemer. De fastholder at prinsesse Ingrid Alexandra har blitt behandlet på linje med enhver annen utvekslingsstudent, til tross for at forespørselen kom inn i mai-måned.
For prinsessen selv, som nå skal finne seg til rette ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, er dette neppe den velkomsten hun hadde sett for seg. Familien befinner seg i en av sine mest sårbare perioder i nyere tid, og behovet for å være samlet har vært hovedmotivasjonen bak flyttingen. At studiestarten nå blir preget av debatten om byråkratiske frister og privilegier, legger en demper på det som burde være en naturlig overgang til studentlivet i hjemlandet. Universitetet står urokkelig på sitt: Ingen spesialbehandling har funnet sted, og de avviser at prinsessens tittel har hatt noen innvirkning på saksbehandlingen. Diskusjonen om rettferdighet i utdanningssystemet vil likevel utvilsomt fortsette i gangene på Blindern når høstsemesteret sparkes i gang.
