Mens mange nordmenn forbinder påsken med sol i solveggen, skiturer og rolige dager foran TV-en, har Isabelle Ringnes helt andre minner som sitter brent fast. For gründeren og influenseren ble én bestemt påske alt annet enn idyllisk – den ble et vendepunkt hun fortsatt bærer med seg.
De siste årene har Ringnes vært tydelig i sitt engasjement for Palestina. Men det er ikke bare basert på avstand og meninger. Hun har selv vært der, midt i virkeligheten, i det som skulle være en høytid preget av ro og ettertanke.
Hun forteller at hun for noen år siden valgte å tilbringe påsken i Palestina – et valg som skulle vise seg å bli hennes sterkeste påskeminne noensinne.
Oppholdet fant sted i Betlehem, en by mange kjenner som et historisk og religiøst sentrum på Vestbredden. Til vanlig trekker stedet til seg pilegrimer og turister fra hele verden, men bak fasaden finnes en langt mer krevende hverdag.
Ringnes opplevde dette på nært hold.
En kveld under oppholdet hennes tok situasjonen en dramatisk vending. Det som skulle være en vanlig kveld, ble plutselig noe helt annet.
En mor til små gutter ble skutt.
Beskrivelsen hennes er kort, men tung: Det var ekstremt røft.
Hendelsen gjorde et dypt inntrykk. Ikke som en fjern nyhet eller noe hun leste om i etterkant – men som noe hun kjente på kroppen der og da. Stemningen, reaksjonene rundt henne, og vissheten om hva som faktisk hadde skjedd, satte seg i henne på en måte hun ikke kunne riste av seg.
Hun forklarer at opplevelsen ga henne en helt annen forståelse av situasjonen på Vestbredden. Det handlet ikke lenger bare om overskrifter eller debatter, men om mennesker, familier og en virkelighet som er langt tøffere enn mange forestiller seg.
For Ringnes ble det et vendepunkt.
Hun forteller at det å ha vært der selv gjør at hun i dag føler sterkere på det som skjer utenfor Norges grenser. Når man har sett det med egne øyne, blir det vanskelig å distansere seg.
Engasjementet hennes har siden vært tydelig. Hun har brukt sin stemme aktivt, både i sosiale medier og i offentligheten. Ved flere anledninger har hun markert seg med sterke budskap, blant annet ved å møte opp på rød løper med ordene La barna leve skrevet over magen.
Temaet hun opplevde på nært hold den påsken, slipper hun ikke.
Og selv om mange fortsatt planlegger tradisjonelle påskeferier med ski og kvikklunsj, er det nettopp denne ene reisen som fortsatt preger henne mest – en påske som ikke handlet om ferie, men om en virkelighet hun aldri kommer til å glemme.
