Det som skulle være en vanlig arbeidsdag på småbruket i Nes, utviklet seg til et iskaldt mareritt for hele Norges TV-konge, Jon Almaas. Den ellers så fattede programlederen, som har byttet ut de boniterte gulvene i studio med støvete låvegulv og hardt gårdsarbeid, fikk kjenne på naturens aller råeste krefter da bakken plutselig nektet å ligge i ro. Det var ikke bare en liten rystelse; det var et kraftig jordskjelv som sendte sjokkbølger gjennom både jorda og den ferske bonden selv.
Almaas har den siste tiden virkelig kastet seg inn i livet som bonde, men han var neppe forberedt på at omgivelsene skulle svare med å skjelve av voldsom kraft. Da skjelvet inntraff, befant han seg i en situasjon som kunne endt i katastrofe. Tankene raste gjennom hodet hans i de skjebnesvangre sekundene mens alt sto på som verst. Det var ikke bare lyden av knirkende planker og den dype romlingen fra dypet som skremte ham, men den overveldende følelsen av maktesløshet i møte med elementene.
Han legger ikke skjul på den intense frykten som grep tak i ham der og da. Den største skrekken var rett og slett å få de massive bygningene over seg. Tanken på at det store fjøset, selve hjertet i gårdsdriften, plutselig skulle kollapse og begrave ham under de tunge tømmerveggene, var nesten ikke til å bære. «Jeg var livredd for å få fjøset i hodet,» innrømmer han med en ærlighet som virkelig understreker alvoret i situasjonen. Det er en ting å takle vrange husdyr og lange dager, men noe helt annet når selve fundamentet du står på truer med å svikte.
Selv om episoden endte uten fysiske skader på hverken folk eller dyr denne gangen, sitter opplevelsen dypt i den profilerte programlederen. Den voldsomme rystelsen i bakken har gitt ham et nytt perspektiv på sårbarheten som ligger i det å drive gård i harmoni – eller konflikt – med naturen. For Jon Almaas ble dette en brutal påminnelse om at selv den mest kontrollerte hverdag kan snus på hodet i løpet av et lite sekund når kreftene under oss våkner til liv. Han står fortsatt støtt på gården i Nes, men blikket mot fjøstaket er nok litt mer årvåkent enn det var før jorda begynte å skjelve.
