Lilli Bendriss nærmer seg en milepæl få kan ignorere – hun fyller snart 80 år. Men det er langt fra noen stille tilværelse som venter henne. Tvert imot står hun midt i et liv fylt med prosjekter, refleksjoner og en ærlig innrømmelse hun ikke lenger legger skjul på.
Den energiske 79-åringen har nylig vært aktuell på TV i programmet «Spillet», en opplevelse hun beskriver som både intens og lærerik. For henne handlet det ikke bare om konkurransen, men om menneskene rundt.
Hun forteller at stemningen var varm, og at hun raskt fant sin plass i gruppen. Ofte opplevde hun at de andre deltakerne søkte henne ut for samtaler som gikk dypere enn spillet.
Hun observerte dynamikken, intrigene og spillet som utviklet seg – men holdt en viss avstand. Som hun selv beskriver det, følte hun seg mer som en betrakter enn en strateg. Hun gjorde sitt beste, og det var nok for henne.
Oppholdet sammenligner hun med et levende teaterstykke – bare uten manus. Det som utspilte seg foran henne, minnet henne om hvordan mennesker oppfører seg også utenfor kameraene. For Bendriss ble det en slags psykologisk studie av virkeligheten, sett gjennom et intenst sosialt eksperiment.
Navnet hennes har vært kjent i offentligheten i over to tiår. Siden starten i «Fornemmelse for mord» tidlig på 2000-tallet, har hun vært en tydelig profil. Men det var først med «Åndenes makt» at hun for alvor ble en del av den norske folkesjela.
Gjennom en årrekke var hun en fast del av programmet, der hun sammen med andre klarsynte utforsket fenomener som mange opplevde som uforklarlige. Rollen gjorde henne til et kjent ansikt i hele landet – og åpnet døren til en karriere som fortsatt er i full fart.
I dag fyller hun kalenderen med podkast, foredrag og bokprosjekter. Hun er også en gjenganger på premierefester og røde løpere, og fremstår fortsatt som en av de mest aktive i sin generasjon.
Selv om hun kunne ha valgt et roligere liv for lengst, er det ikke et alternativ hun vurderer. Spesielt ikke nå som hun står foran sin 80-årsdag – en alder hun har et anstrengt forhold til.
Hun ler når hun snakker om det, men legger ikke skjul på at tallet i seg selv utfordrer henne. For henne symboliserer det et vendepunkt hun helst ikke vil gi etter for. Derfor jobber hun bevisst med tankesettet sitt.
Hun insisterer på å fortsette å skape, utvikle og holde seg i bevegelse. Ikke av plikt, men fordi hun vet hva alternativet kan føre til. Å stoppe opp er ikke et valg hun er villig til å ta.
Samtidig planlegger hun en feiring som står i stil med livet hun har levd. Når dagen kommer i mai, skal det markeres med en storslått fest på Grand Hotel. Rundt 200 gjester er invitert til en kveld hun selv beskriver som inspirert av Met-gallaen – med alt det innebærer av stil, glamour og oppmerksomhet.
Midt i alt dette kommer hun også med en innrømmelse mange har ventet på. Til tross for nye prosjekter og en travel hverdag, finnes det én ting hun fortsatt kjenner på.
Hun savner «Åndenes makt».
Hun sier det rett ut, uten forbehold. Programmet betydde mye for henne, og hun mener det er synd at det forsvant fra skjermen. For henne var det mer enn bare TV – det var et møtepunkt mellom mennesker, historier og opplevelser som engasjerte.
Responsen hun fortsatt får fra publikum, forsterker følelsen. Hun forteller om unge mennesker som kommer bort til henne og deler minner fra da de så programmet som barn. For mange var det noe spesielt, noe de fikk lov til å oppleve sammen med familien.
Det overrasker henne at også den yngre generasjonen fortsatt viser interesse. Ifølge henne finnes det et publikum som gjerne ville sett programmet igjen.
Om hun selv kunne tenke seg å vende tilbake, er hun mer forsiktig i svaret. Hun peker på at det finnes mange dyktige folk, og at hun ikke nødvendigvis må stå i front. Men tanken om å bidra, kanskje bak kulissene, utelukker hun ikke.
Smilet hennes avslører at døren ikke er helt lukket.
