Et norsk musikkliv står i respekt når Arve Tellefsen fyller 90 år, men bak de elegante konsertene og stående applausen ligger det en historie ingen tidligere har hørt fullt ut. Den folkekjære fiolinisten, som har holdt fiolinen i hånd helt siden han var seks år gammel, tok nylig et dypdykk inn i privatlivet sitt og fortalte åpenhjertig om en kamp mot sin egen kropp som har vært tøffere enn noe publikum har sett fra scenekanten.
I en samtale med en lokal avis tidligere i vår ga Tellefsen et sjeldent innblikk i hvordan helsen har formet de siste årene av livet hans. For 15 år siden fikk han diagnosen Parkinsons sykdom, en gradvis sykdom som har utfordret kroppens bevegelighet og gjort hver dag til et nytt puslespill, og for tre år siden kom enda en knusende beskjed: kreft i halsen.
Det var som om to stormer slo til samtidig mot en mann som har viet sitt liv til musikk. Parkinsons har gitt ham problemer med høyre hånd, og strålebehandlingen for kreften har påvirket evnen til å holde fiolinen trygt under haken – et instrument han har pleid som om det var en forlenget del av egen sjel.
«Jeg holdt nesten på å miste fiolinen under en konsert,» sa han med et smil som varmet, men med øyne som bar spor av år med kamp og innsats. Det var første gang han delte slike detaljer offentlig.
90‑årsfeiringen hans har ikke vært som for andre pensjonister. For Tellefsen har hver tone han har spilt, vært en seier over kroppens begrensninger. Han har vært ærlig om at det ikke lenger er noen lett kamp: Høyre hånds svakhet og kreftens etterdønninger tvinger ham til å tenke nytt om hvordan han spiller, hvordan han øver, og hva han velger å delta i.
Et av de mest rørende øyeblikkene fra intervjuet var da han forklarte hvorfor han har sluttet å spille i begravelser. Det har alltid vært en del av hans brede repertoar å spille ved både glede og sorg, men nå har alderen og refleksjonene gjort det for nært. «Det blir for nært. Det blir for personlig,» sa Tellefsen om hvorfor han takker nei til slike oppdrag.
Han har likevel ikke lagt fiolinen på hylla. Hver dag øver han forsiktig, som om hver tone kan være den siste han klarer å forme slik han vil. Selv om kroppen ikke er den samme som før, er 90‑åringen fortsatt lidenskapelig. Øvelsene brukes ikke bare til å holde teknikken ved like, men også som en måte å måle dagsformen – både fysisk og mentalt.
Tellefsens engasjement for musikk har preget livet hans i mer enn syv tiår, gjennom utallige konserter, festivaler og internasjonale scener. Han uttrykker takknemlighet for hver dag han fortsatt kan spille, og han reflekterer ofte over hvordan det ville vært om han ikke kunne sette fiolinbuen på strengene mer.
I samtalen kom også varme tilbakeblikk på vennskap, på scener der han har stått skulder ved skulder med yngre musikere, og på øyeblikk da publikum har stått stille i pusten, fanget av hans varme, vibrerende tone. Selv etter alle utfordringene, gir han aldri inntrykk av å være bitter – bare realistisk og dypt takknemlig for musikken som har vært hans følgesvenn hele livet.
For mange nordmenn er Arve Tellefsen et navn som har formet lyden av norsk klassisk musikk, og nå, i en alder der få fortsatt står på scenen, fortsetter han å spille – med en ærlighet og ydmykhet som rører hver eneste fiolinentusiast og musikkelsker.
