Det har gått over to tiår siden en mørk oktoberkveld i 2003, da hovedstaden ble rystet av et profesjonelt og iskaldt anslag mot Postens brevsenter i hjertet av Oslo. Nå, i en alder av 68 år, velger den beryktede Nokas-raneren Erling Havnå å legge alle kortene på bordet. Den tunge hemmeligheten han har båret på i 23 år er endelig ute i lyset, og innrømmelsen sender sjokkbølger gjennom det norske krim-landskapet.
– Det er bare tull å nekte for det nå, konstaterer Havnå med en nøktern ærlighet som står i grell kontrast til de dramatiske hendelsene han var en sentral del av. Gjennom en ny og dyptgående serie, trer han frem fra skyggene og bekrefter det politiet lenge har visst, men som han selv nektet hardnakket for under de dramatiske rettsrundene i 2006.
Scenen som utspilte seg den kvelden for over tyve år siden, minner om noe fra en actionfilm. Maskerte menn ikledd kjeledresser og finlandshetter stormet lokalene med automatvåpen i hendene. To uskyldige gisler ble tatt under ekstremt psykisk press og tvunget til å vise vei til fjerde etasje, der de store verdiene var lagret. Atmosfæren var preget av intens frykt og lukten av kaldt stål. Havnå selv hadde en helt spesiell oppgave denne kvelden; det var han som svingte slegga for å knuse seg vei gjennom hindringene. Det var her kallenavnet som skulle følge ham i ettertiden ble født.
Havnå forklarer nå at motivet bak den langvarige benektelsen var dypere enn bare frykten for lovens lange arm. Det handlet om hans egen familie og en tung moralsk byrde. Hans mor jobbet nemlig på Posten, og frykten for at hun skulle bli mistenkt for å ha lekket innsideinformasjon til sin egen sønn, holdt ham taus i årevis. Han beskriver det som en stor sorg for moren, og han valgte derfor å holde kjeft så lenge hun var i live for å beskytte hennes ettermæle.
Selv om utbyttet på litt over 400 000 kroner var langt mindre enn det den kriminelle ligaen hadde håpet på, var risikoen de tok enorm. Da politiet ankom stedet mens ranet fortsatt pågikk, brøt det ut en intens skuddveksling som knuste glassruter og satte menneskeliv i direkte fare. Havnå innrømmer i dag at han opererte med en fullstendig mangel på frykt. Før han ble dratt inn i dette mørke kapittelet, levde han livet som en helt vanlig familiefar med plettfri vandel, en mann som knapt hadde fått en parkeringsbot. Kontrasten mellom det borgerlige livet og de tunge automatvåpnene er nesten umulig å begripe.
Det var først etter det katastrofale Nokas-ranet i Stavanger året etter, hvor politiførstebetjent Arne Sigve Klungland tragisk mistet livet, at Havnå endelig ble innhentet av rettferdigheten. Han ble dømt til 16 års fengsel for begge de grove ranene, men har frem til i dag aldri offisielt bekreftet sin deltakelse i Oslo-ranet. Nå som masken endelig har falt, sitter vi igjen med historien om en mann som levde et dobbeltliv ingen kunne forutse, og en innrømmelse som lukker et av de lengste kapitlene i norsk kriminalhistorie.
