TV‑profilen Peter Bubresko, kjent fra «God morgen Norge», åpner opp om et øyeblikk han beskriver som det tyngste han har opplevd i sitt voksne liv. I et nytt intervju forteller Bubresko om hvordan kroppen hans reagerte da han fikk den skjebnesvangre telefonen om at hans mor hadde gått bort – og det skjedde midt i en direktesending på TV.
Det hele utspilte seg på Ullevål i Oslo i starten av april, da Bubresko var i studio og skulle forberede seg på å gå på lufta igjen. Ifølge ham selv var produsenten blek i ansiktet da han kom med mobilen hans i hånden. Bubresko visste umiddelbart at det måtte være dårlige nyheter, og øyeblikket beskrives som noe helt uvirkelig. Umiddelbart forlot han studioet for å være nær sin mor i hennes siste øyeblikk.
Det hele har preget Bubresko dypt. Han kaller det «helt jævlig» – en kort og brutal oppsummering av hvordan det føltes da telefonen kom, og kroppen hans reagerte. Dette er ikke første gang han har delt hjerteskjærende øyeblikk fra livet sitt; tidligere har han snakket om sorgen etter å ha mistet sin mor, og hvor vanskelig det var å ta innover seg alvorligheten av sykdommen hennes mens den pågikk.

Samtidig setter han også ord på en annen del av livet sitt som har vært betydningsfull: veien til å bli pappa. Bubresko, som i dag er 50 år gammel, har sammen med sin samboer fått tvillinger gjennom surrogati – en reise han har omtalt som både utfordrende og vakker. Det har krevd tid, refleksjon og tålmodighet, og han har tidligere nevnt at han først sent i livet fant ut at han ønsket å bli pappa.
I flere år bar han også på en hemmelighet om seg selv som han ikke delte offentlig før han var 26 år gammel – en del av hans fortid som gir mer dybde til hvordan han har formet livet sitt fram til i dag. Dette viser et menneske som har erfart både kjærlighetens glede og sorgens tyngde tett på kroppen.
For fans og følgere er det sjeldent å se en så åpen side av en TV‑profil som ofte møter oss med et smil tidlig om morgenen. Nå slipper Bubresko gardinen litt til side, og gir et ærlig innblikk i hvordan det faktisk føles når livet virkelig rister en i røttene – og hvordan det å stå midt i sorgen kan endre perspektivet på alt man tar for gitt.
