Kristofer Hivju (47) har opplevd mer enn de fleste norske skuespillere kan drømme om. Fra å fange verdensoppslag med rollen som den barske Tormund Giantsbane i Game of Thrones, til å vise et helt annet ansikt i den nye TV 2‑serien «Mord i Sogn», har han gått en uventet karrierevei.
For selv om navnet hans nå er kjent langt utenfor Norges grenser, har Hivju aldri mistet evnen til å se humoren i det hele. «Vi er bare klovner alle sammen,» sier han med et glimt i øyet når han beskriver skuespilleryrket og dets mange utfordringer. Det var med denne lett ironiske, men også selvironiske kommentaren han oppsummerte både sitt eget og kollegenes virke i bransjen.
I sin nye rolle i «Mord i Sogn» viser han en side av seg som er langt mer jordnær enn den villmarkskjemperen publikum har sett tidligere. Serien, som tar plass i et lite, fiktivt politidistrikt på Vestlandet, gir Hivju rollen som politisjefen Ole Vik – en karakter han beskriver som både resonnerende og nesten ikonisk i sin egen sjanger.
«Mord i Sogn» er basert på Jørgen Jægers populære bøker om nettopp Ole Vik og hans assistent Cecilie Hopen, og Hivju har gledet seg enormt til å ta fatt på prosjektet. Med en rolle som denne får han kombinert sin evne til å spille alvorlig og samtidig dra på smilebåndet – en blanding han mener speiler det å være skuespiller i dag.
Kontrasten mellom hans tidligere Hollywood‑liv og arbeid på en mindre norsk produksjon er slående. «Det totale crewet bak kameraet her var nok mindre enn cateringavdelingen på ‘Game of Thrones’,» sier Hivju spøkefullt om forskjellene mellom storproduksjoner og mindre norske sett.
Samtidig har han ikke helt lagt den internasjonale scenen bak seg. Med flere planlagte prosjekter fremover, inkludert en rolle i Guy Ritchies kommende film In The Grey med stjerner som Henry Cavill og Jake Gyllenhaal, er Hivju fortsatt en kraft å regne med både i Norge og internasjonalt.
Men når han ser tilbake på reisen – fra norsk småbyskuespiller til internasjonal suksess – er det med en raushet og en selvkritisk humor som får ham til å kalle både seg selv og kollegene «klovner» i det kreative maskineriet. For Hivju handler det om å ta seg selv litt mindre høytidelig, samtidig som han omfavner det han elsker aller mest: å fortelle historier som treffer folk.
