Han har vært der før – midt i blikkfanget, midt i oppmerksomheten, midt i alt. Nå er Kristian Kjelling tilbake på skjermen, men denne gangen i en helt ny rolle. Som 45-åring tar han steget inn i realityverdenen for første gang, og selv om det kan virke som et naturlig comeback for mange, var det langt fra en selvfølge for ham.
Da forespørselen om å delta i «Spillet» kom, var reaksjonen umiddelbar.
– Jeg tenkte «nei», forteller han med et lite smil.
Det var ikke første gang han hadde fått lignende tilbud, og svaret hadde stort sett vært det samme hver gang. Men denne gangen skjedde det noe. Presset hjemmefra – spesielt fra barna – begynte å veie tyngre. Og da han innså at det faktisk lot seg kombinere med en allerede full kalender, snudde han.
Valget var tatt. Og kanskje viktigst av alt: dette var et program kroppen hans fortsatt kunne håndtere.
For mange er navnet Kristian Kjelling uløselig knyttet til en tid da norsk håndball eksploderte i popularitet. Tilbake i 2005, under VM i Tunisia, ble han og lagkamerat Håvard Tvedten ansiktene utad for et landslag som plutselig fanget hele nasjonens oppmerksomhet.
Unge, talentfulle og karismatiske – de ble mer enn bare idrettsutøvere. De ble fenomener. Frisyrer ble kopiert, blikk ble fulgt, og da de stilte opp i en fotoserie uten skjorte, tok det hele en uventet vending.
Bildene fikk sitt eget liv.
– Vi trodde det bare var til én reportasje, minnes Kjelling.
Men virkeligheten ble en helt annen. Hver gang han leverte på banen, dukket de opp igjen. På forsider, i magasiner, overalt. Plutselig var han ikke bare en toppidrettsutøver – han var også et blikkfang som folk ikke fikk nok av.
– Det ble litt merkelig, sier han og ler.
Han legger ikke skjul på at de den gangen kanskje ikke tenkte så langt frem. Konsekvensene av valget var det ingen som helt så komme.
Midt i stormen fant han en slags flukt i Spania, hvor han spilte som proff. Der kunne han puste litt friere, mens oppmerksomheten i Norge nådde nye høyder.
– Søsteren min sa til meg at jeg burde være glad jeg ikke var hjemme akkurat da, forteller han.
Telefonene ringte konstant. Talkshows, intervjuer, forespørsler fra alle kanter. Det som tidligere hadde vært en sport i skyggen, ble plutselig allemannseie. Og Kjelling sto midt i det hele.
Likevel tok han det med ro. På et vis føltes det fortjent.
– Jeg hadde ventet på at vi skulle slå gjennom, sier han.
Men tiden går, og kroppen sier til slutt stopp. Etter syv kneoperasjoner var det ikke mer igjen å hente. I 2016 var karrieren over.
Likevel forsvant han aldri helt. I dag fyller han dagene med mer enn nok. Ekspertrollen, trenerjobben i Drammen håndballklubb, lederansvar – og i tillegg rollen som sportssjef på Norges Toppidrettsgymnas. Listen stopper ikke der.
– Det er egentlig to fulltidsjobber som aldri tar pause, sier han.
Og som om det ikke var nok, trener han også sønnens lag. For Kjelling handler det ikke bare om jobb, men om nærhet til familien.
Sønnen Noah og datteren Vida er blitt eldre nå, og dynamikken har endret seg. Samtalene er annerledes, mer voksne. Likevel kjenner han på savnet etter de små øyeblikkene fra da de var små.
– Jeg elsket å kunne bære dem rundt og bare være pappa, sier han.
Han beskriver seg selv som en som alltid har vært myk med barna – en som ikke er redd for å vise følelser.
Når han nå trer inn i realityformatet, gjør han det med en ro som kanskje overrasker noen. Oppmerksomheten skremmer ham ikke. Erfaringene fra tidligere har gitt ham et annet perspektiv.
– Jeg tar det som det det er – et spill, forklarer han.
Han er klar over at andre deltakere kanskje vil ta mer plass, få mer fokus. Men det bekymrer ham ikke.
– Jeg er ikke typen som mister fotfestet, sier han.
Og kanskje er det nettopp det som gjør comebacket hans så interessant – en mann som allerede har vært gjennom stormen, og som nå velger å gå inn i den igjen, helt på sine egne premisser.
