Frontfiguren i A-ha, Morten Harket, har fått diagnosen Parkinsons sykdom, en beskjed som nå deles offentlig etter en lengre periode der tilstanden har vært holdt skjult for omverdenen.
Nyheten ble gjort kjent onsdag gjennom bandets offisielle nettside, der biografen Jan Omdahl sto bak teksten som også gir et sjeldent innblikk i hva artisten har stått i bak kulissene. Det kom samtidig frem at Harket allerede har gjennomgått to avanserte hjerneoperasjoner.
Den 65 år gamle sangeren forteller selv at han ikke har hatt problemer med å akseptere diagnosen. Han beskriver en rolig, nærmest nøktern holdning til situasjonen, og viser til sin 94 år gamle fars syn på kroppens gradvise endringer: at man må bruke det som fungerer, så lenge det fungerer.
A-ha er for millioner av fans uløselig knyttet til verdenshiten Take On Me, der Harkets karakteristiske falsett ble et varemerke og bandet fikk sitt globale gjennombrudd fra albumet Hunting High and Low i 1985.
I biografien som Omdahl har skrevet om bandet, tegnes et bilde av en artist som i årevis har balansert mellom offentlig ikonstatus og et mer privat liv preget av helseutfordringer. Han beskrives som både vokalist, låtskriver, soloartist, far og bestefar, men også en mann som i det siste har kjempet en stille kamp med egen kropp.
Harket forklarer at det ikke er selve diagnosen som er vanskeligst, men behovet for ro og stillhet for å kunne fungere i hverdagen. Han beskriver en krevende balanse mellom medisiner og bivirkninger, der selv små endringer i kroppen kan påvirke alt fra bevegelse til sosialt liv.
Parkinsons sykdom oppstår når nerveceller i et bestemt område av hjernen gradvis brytes ned, noe som fører til redusert produksjon av dopamin. Dette påvirker kroppens evne til å styre bevegelser, og kan gi symptomer som skjelving, stivhet, langsomme bevegelser samt psykiske belastninger som angst og nedstemthet.
Ifølge Omdahl har Harket gjennomgått avanserte nevrokirurgiske inngrep ved Mayo Clinic i USA. Først ble elektroder implantert i venstre side av hjernen i en prosedyre kjent som dyp hjernestimulering, og senere ble en tilsvarende operasjon utført på høyre side.
Behandlingen skal ha bidratt til å dempe symptomene betydelig, men situasjonen beskrives fortsatt som uforutsigbar. På gode dager kan Harket fremstå nesten uten synlige tegn til sykdommen, mens andre dager krever konstant justering av medisiner, søvn og kroppens signaler.
Samtidig er fremtiden som artist fortsatt usikker. Harket selv sier at utfordringer knyttet til stemmen gjør det vanskelig å vite hva som venter videre. Han kjenner ikke lenger den samme lysten til å synge som før, og understreker at dette i seg selv er et tegn han tar på alvor.
Han beskriver at det å synge ikke lenger føles selvklart, og at det nå handler mer om hvorvidt han i det hele tatt kan uttrykke seg gjennom stemmen, snarere enn teknisk kontroll. Foreløpig opplever han at dette er utenfor rekkevidde, men utelukker ikke at det kan endre seg over tid.
Biografen beskriver også hvordan Harket arbeider med nye sangtekster, selv om det er usikkert om materialet noen gang vil bli fullført eller utgitt. Han selv åpner for ideen om å skape noe helt nytt, men uten garantier for resultatet.
I meldingen som deles med publikum, ber Harket samtidig om ro og understreker at han er i gode hender. Han oppfordrer fansen til ikke å bekymre seg unødvendig, men heller bruke energi på det som virkelig betyr noe i livet.
A-ha har tidligere blitt tildelt ridderstatus i Norge for sitt bidrag til musikk og internasjonal suksess, og bandets betydning trekkes fortsatt frem som en av de største norske eksporthistoriene innen populærmusikk.
Bandkollega Magne Furuholmen har også uttalt seg offentlig, der han uttrykker støtte til Harket og familien. Han beskriver en vanskelig overgang preget av alvor og endring, men også takknemlighet for de mange årene og minnene de har delt som band.
Til tross for usikkerheten fremover, understrekes det at musikken og arven etter A-ha fortsatt lever videre hos publikum over hele verden.
