Det er en dag preget av både stolthet og et snev av vemod når Kong Harald og Dronning Sonja trår ut av bilen og møter innbyggerne i sin aller siste kommune i Nord-Norge. Denne reisen, som har strukket seg over mange år og dekket hver eneste avkrok av det langstrakte og værbitte landskapet i nord, kulminerer nå i en opplevelse som vil bli stående som et historisk kapittel i kongeparets lange virke. Når de nå besøker den aller siste kommunen på listen, lukkes en sirkel som har vært en hjertesak for monarken og hans dronning gjennom hele deres regjeringstid.
Da kongeparet ankom stedet, ble de møtt med varme smil, vinkende flagg og en stemning som vitnet om dyp respekt fra lokalbefolkningen. Det er tydelig at dette ikke bare er et offisielt besøk etter protokollen; det er et møte mellom mennesker som betyr noe helt spesielt for hverandre. For Kong Harald har Nord-Norge alltid hatt en helt egen plass i hans hjerte, og hver gang han setter foten på denne jorda, merkes det på måten han engasjerer seg i samtalene med de fremmøtte. Dronning Sonja, som alltid har vært en ivrig formidler av både natur og kultur, strålte da hun tok seg tid til å lytte til historiene fra dem som bor i denne nordlige utposten.
Selve reisen gjennom Nord-Norge har vært en kraftanstrengelse som har krevd både logistikk og utholdenhet, men kongeparet har aldri latt seg stoppe av hverken avstander eller utfordrende værforhold. De har ønsket å være til stede, å se med egne øyne hvordan hverdagen leves i hver krik og krok av det nordnorske riket. Ved å fullføre dette besøket i den siste kommunen, sender de et tydelig signal om at ingen del av landet er for liten eller for isolert til å bli sett og anerkjent av landets fremste representanter.
Det ligger en dyp symbolikk i det at dette kapittelet nå avsluttes. Det er en påminnelse om tidens gang, men også om den kontinuerlige forbindelsen mellom kongehuset og det norske folk. Underveis i programmet i denne siste kommunen får kongeparet oppleve det beste av hva lokalsamfunnet har å by på – fra lokal mattradisjon til kulturelle innslag som hyller den nordnorske identiteten. Man kan nesten føle hvordan luften fylles av en blanding av høytidelighet og takknemlighet. Det er som om hele regionen holder pusten for å ta innover seg at denne lange reisen nå har nådd sitt naturlige mål.
For kongeparet selv er dette øyeblikket mer enn bare en merknad i kalenderen. Det er en refleksjon over de utallige timene de har tilbrakt på reisefot, alle håndtrykkene de har utvekslet, og de mange hundre menneskene de har hatt gleden av å møte. Hvert besøk har etterlatt seg spor, og denne siste kommunen er ikke noe unntak. Det er en verdig avslutning på et prosjekt som har vært med på å definere deres nære forhold til det norske folk. Når de til slutt forlater kommunen, gjør de det med vissheten om at de har fullført det de satte seg fore, og at de har knyttet Norge sammen, bit for bit, kommune for kommune, gjennom flere tiår med utrettelig innsats. Nord-Norge har for alltid en spesiell plass hos dem, og minnene fra denne siste etappen vil utvilsomt vare lenge etter at flaggene er firt og de har vendt nesen sørover igjen.
