Det er en utbredt myte at livet etter fylte seksti handler om roligere dager, lenestol og en mer forutsigbar tilværelse. For 68 år gamle Gunnar er virkeligheten en helt annen, og han har for lengst valgt bort tanken på å trappe ned. Mens mange på hans alder vurderer å kaste inn håndkleet og finne hvilepulsen, befinner Gunnar seg i stedet på startstreken til noen av de mest krevende ultraløpene som finnes. Det er ikke snakk om noen søndagstur i parken; her handler det om utholdenhetstester som strekker seg langt forbi det de fleste av oss tør å forestille oss.
Gunnar har funnet sin egen oppskrift på et meningsfylt liv, og den inneholder overraskende mange kilometer med asfalt og grus. Å gjennomføre flere ultraløp i løpet av ett enkelt år er en prestasjon som ville fått de fleste treningsentusiaster i 20-årene til å skjelve i buksene, men for Gunnar er det selve definisjonen på å leve. Når beina svir, lungene skriker etter oksygen og kroppen sender ut klare signaler om at det er på tide å stoppe, finner han frem til en mental reserve som få andre har tilgang til. Det er i disse øyeblikkene av ekstrem utmattelse at han virkelig føler seg i live.
Det ligger en dypere filosofi bak de mange milene han legger bak seg. For Gunnar er det å løpe mer enn bare en fysisk aktivitet; det er en måte å beholde kontrollen over sin egen skjebne på. Han nekter å la tallet på fødselsattesten diktere hva han er i stand til å utrette. Han ser på alder som en mental barriere snarere enn en fysisk hindring, og han bruker hver eneste løpsøkt til å bevise at kroppen er et redskap som kan formes og presses, uavhengig av hvor mange år man har på baken. Det handler om å bevare vitaliteten og motet til å utfordre seg selv, dag etter dag.
Mange lar seg inspirere av hans utrettelige engasjement, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han fungerer som et levende bevis på at menneskekroppen og ikke minst viljen har en utrolig tilpasningsevne. Hans reise gjennom ulike løypetraseer landet rundt er ikke bare en serie sportslige prestasjoner, det er et tydelig signal til alle som føler at alderen begynner å tynge: Det er aldri for sent å sette seg nye, hårreisende mål. For Gunnar er følelsen av å krysse mållinjen etter utallige timer på beina en rus som er langt bedre enn noen passiv fritid, og han har ingen planer om å sette ned tempoet med det første. Det er rett og slett fantastisk artig, slik han selv beskriver det, å utfordre grensene for hva som er mulig når man tør å satse alt.
