Det stormer som aldri før rundt det norske kongehuset, og nå tar en preget, men fattet kronprins Haakon bladet fra munnen. Etter en ekstremt krevende vår preget av sykdom, skandaler og dype kriser, valgte tronfølgeren å møte det samlede pressekorpset ansikt til et ansikt. Spørsmålene som hang i luften var mange og nådeløse, spesielt etter de rystende tallene som viser at folket vender ryggen til hans utkårede. Nesten halvparten av den norske befolkningen mener nemlig at kronprinsesse Mette-Marit overhodet ikke egner seg til å bli landets neste dronning.
Den dramatiske seansen utspilte seg en tirsdag ettermiddag i Oslo. Kronprins Haakon ankom i slottsbilen til Universitetets Aula, tilsynelatende i strålende humør, for å utføre sitt offisielle oppdrag. Han skulle dele ut den prestisjetunge Abelprisen til den tyske matematikeren Gerd Faltings under en høytidelig seremoni. Prisen, som er oppkalt etter Niels Henrik Abel, har en verdi på svimlende 7,5 millioner kroner og henger ekstremt høyt.
Ved ankomst ble han høytidelig tatt imot av Oslos ordfører, den 54 år gamle Anne Lindboe. Hun la ikke skjul på sin enorme stolthet over at akkurat hovedstaden får være vertskap for en slik begivenhet, og beskrev Oslo som Norges fremste universitetsby. Sammen entret den 52 år gamle kronprinsen og ordføreren den storslåtte aulaen for å kåre prismottakeren, i det som utad fremsto som en plettfri og tradisjonell kongelig hverdag.
Men det var det som skjedde etter at den formelle seremonien var over, som virkelig skulle ryste omgivelsene. Kronprins Haakon valgte å ta bakheisen ned og gå ut i universitetshagens bakhage. Der sto et fulltallig og kampklart pressekorps og ventet i spenning. Det var på forhånd varslet at kronprinsen faktisk ønsket å snakke ut, noe som hører til sjeldenhetene og som skapte en elektrisk stemning blant de fremmøtte journalistene. Alle lurte på nøyaktig hva den kommende monarken hadde på hjertet.
Det ble en usedvanlig tøff og direkte utspørring. Kronprins Haakon ble konfrontert med en rekke brennhete og vanskelige spørsmål som har ridd Slottet som en mare denne våren. Det handlet om den bekymringsfulle sykdommen internt i kongefamilien, den rystende straffesaken og varetektsfengslingen av Marius Borg Høiby på 29 år, skytteltrafikken til Oslo fengsel, og ikke minst de betente avsløringene rundt kronprinsesse Mette-Marits fortidige kontakt med den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Presset mot monarkiet og den dalende tilliten i folket var umulig å ignorere.
Det ble rettet et direkte spørsmål til kronprinsen om det kan bli aktuelt for ham og Mette-Marit å kreve en folkeavstemning den dagen de står klare til å overta tronen som Norges nye kongepar. Bakteppet er bekmørkt for Slottet. En fersk og oppsiktsvekkende meningsmåling utført av Respons Analyse for VG og Aftenposten i mars, viser at hele 47 prosent av de spurte svarer bastant nei på spørsmålet om Mette-Marit bør bli Norges dronning. Kun magre 34 prosent svarte ja. I tillegg mener nesten 70 prosent i den samme målingen at hun ikke har gitt gode nok svar om relasjonen til Epstein.
Journalistene trakk linjene helt tilbake til kronprinsens egen oldefar, kong Haakon 7. Da han og dronning Maud kom til Norge i 1905 sammen med lille kong Olav på fanget, krevde den kommende kongen en folkeavstemning for å være helt sikker på at han hadde folkets ubetingede tillit i ryggen før han takket ja til oppdraget.
Konfrontert med om han selv vil søke den samme tryggheten hos det norske folk, valgte kronprins Haakon å svare unnvikende, uten et klart ja eller nei. Han holdt blikket fast og poengterte at det allerede er folket i Norge som bestemmer samfunnsordningen gjennom det eksisterende systemet. Han understreket at det til syvende og sist er opp til Stortinget å avgjøre om Norge skal fortsette å være et monarki, og hvilken statsform landet skal ha. Han mener derfor at folkets vilje allerede ligger innbakt i systemet.
På det direkte spørsmålet om den massive belastningen med straffesaken mot Marius Borg Høiby og Epstein-avsløringene har fått kronprinsfamilien til å tenke at nok er nok, svarte han prinsipielt. Han gjentok at han personlig har et genuint ønske om å påta seg denne livslange oppgaven, forutsatt at det er det det norske demokratiet faller ned på.
Kronprinsen la ikke skjul på at kongehuset må ta lærdom av den rystende Epstein-saken. Han erkjente åpenhjertig at livet av og til tar uforutsette og ekstremt utfordrende svinger, og at slike kriser må håndteres fortløpende. Han avslørte at de nå går grundig gjennom sine egne rutiner på Slottet for å se om ting kan gjøres annerledes, og trakk frem at økt årvåkenhet blir helt avgjørende fremover.
Likevel kom han med en klar og personlig advarsel mot å la situasjonen eskalere i feil retning. Han påpekte faren for å overkompensere i ettertid, noe som kan føre til en kultur preget av dyp mistro og i verste fall ubegrunnet fordømmelse av andre mennesker. Kronprins Haakon slo fast med enorm tyngde at et slikt liv, fylt med mistenksomhet, ønsker han overhodet ikke å leve selv. Han mener kunsten nå handler om å finne den rette og sunne balansen.
Da samtalen dreide inn på Boris Nikolic, mannen som ifølge kronprinsessens egne uttalelser var den som introduserte henne for Jeffrey Epstein, ble kronprinsen mer ordknapp. I lekkede Epstein-dokumenter kommer det frem at kronprins Haakon og Nikolic har møtt hverandre ved flere anledninger, og det hevdes i dokumentene at de snakket sammen hele tiden. Blant annet eksisterer det et nå slettet bilde fra en fest i Paris i september 2013, der designeren Peter Dundas, kronprins Haakon, Boris Nikolic og hans kjæreste Sam Jaradeh koser seg sammen. På spørsmål om sitt eget forhold til denne mystiske vennen som nå skal ha forsvunnet helt, valgte kronprinsen å lukke døren helt og nektet å svare. Han nøyde seg med å si at han ikke har noe mer å tilføye utover det kronprinsessen allerede har forklart i sitt intervju med NRK.
