Det som startet som en helt vanlig kveld, utviklet seg raskt til et mareritt han sent vil glemme. Jan Erik Larssen, en av landets mest kjente og folkekjære programledere, ble plutselig rammet av smerter så intense at situasjonen eskalerte på få timer.
De siste to ukene har vært alt annet enn rolige. Nå velger han å fortelle åpent om det som skjedde – en opplevelse han selv beskriver som det mest ekstreme han har vært gjennom.
Jan Erik Larssen har i en årrekke vært et kjent ansikt og en trygg stemme for nordmenn. Han har ledet populære programmer, stått på scener som foredragsholder og delt sin lidenskap for biler gjennom både «Autofil» og «Broom». I tillegg har mange et nært forhold til stemmen hans som tauebilen «Bill» fra de norske versjonene av «Biler». Gjennom årene har han også blitt anerkjent for sitt ærlige engasjement, blant annet med Åpenhetsprisen og publikumsprisen under Gullruten.
Ved siden av dette har han kastet seg inn i nye prosjekter, som podkasten «Livet på veien», der han inviterer gjester til åpne samtaler om alt fra humor til alvor. Men i en fersk episode tar han et steg enda nærmere – og deler noe dypt personlig.
Etter en lengre prat om biler og hverdagsliv, kommer historien som endrer stemningen totalt. Han forteller at han ofte opplever at lyttere åpner seg for ham. Nå var det hans tur.
For omtrent 14 dager siden ble han plutselig rammet. En fredagskveld, uten forvarsel, kom smertene. De traff ryggen, magen, mellomgulvet og brystet samtidig – og intensiteten var brutal.
Han beskriver det selv enkelt, men treffende: det gjorde ekstremt vondt. Likevel forsøkte han først å bagatellisere det. Kanskje det bare ville gå over.
Han tok både Paracet og Ibux i håp om lindring, og la seg for å sove. Men natta ble alt annet enn rolig. Smertene slapp ikke taket – de vokste. Det som først virket håndterbart, utviklet seg til noe langt mer alvorlig.
Til slutt ble situasjonen så uutholdelig at kona tok grep og ringte ambulansen. Da helsepersonellet kom, ble det raskt klart at dette ikke var noe som kunne tas lett på. EKG viste uregelmessigheter, og Larssen ble fraktet videre i full hast.
På Rikshospitalet fortsatte kampen mot smertene. Selv sterke doser morfin klarte ikke å dempe det han opplevde. Kroppen reagerte voldsomt, og situasjonen forble uavklart.
Da han våknet søndag, trodde han at det hele var over, og at han snart kunne reise hjem. I stedet tok ting en ny vending. Han ble hentet av ambulanse på nytt og sendt videre til Drammen for tett overvåkning.
– Det var veldig mye på én gang, forteller han, og legger ikke skjul på hvor overveldende det hele var.
Legene var tydelige. Kirurgen sa rett ut at galleblæren egentlig burde fjernes umiddelbart. Men tilstanden hans var mer komplisert enn som så. Flere aktive betennelser gjorde et inngrep for risikabelt der og da.
I stedet ble han sendt hjem med en kraftig antibiotikakur og strenge beskjeder. Han måtte følge nøye med på egen form, og hvis tilstanden forverret seg, hadde han mulighet til å returnere direkte til kirurg i løpet av de neste fem dagene.
Opplevelsen har satt spor. Det som begynte som en vanlig kveld, utviklet seg til en dramatisk påminnelse om hvor raskt livet kan snu – og hvor sårbar kroppen kan være, selv når man minst venter det.
