Det ulmer av frustrasjon ute på norske gårder – og nå begynner det å koke over. De skyhøye drivstoffprisene setter dype spor, ikke bare i privatøkonomien til folk flest, men særlig hos dem som er helt avhengige av maskiner for å få hverdagen til å gå rundt.
Tirsdag ligger prisene på bensin og diesel på mellom 25 og 30 kroner literen, og mange nordmenn som bor nær svenskegrensen velger nå å krysse over for å fylle tanken billigere. Men for bøndene finnes det ingen enkel fluktvei.
På gårdene er drivstoff ikke et valg – det er en nødvendighet. Traktorer, maskiner og utstyr går for fullt, spesielt nå som våronna er i gang. Nettopp derfor treffer prisøkningen ekstra hardt der det allerede er press fra før.
Tidligere «Farmen»-deltaker og bonde Arvid Mæland (58) legger ikke skjul på alvoret. Han beskriver en hverdag der utgiftene vokser i et tempo som er vanskelig å holde tritt med, og advarer samtidig om hvilke konsekvenser dette kan få for norsk matproduksjon.
Hver gang tanken fylles, forsvinner tusenlapper, forklarer han. På gården produseres det kjøtt fra gris, ku og sau – og kostnadene stopper ikke ved drivstoffet. Alt annet har også blitt dyrere, noe som gjør regnestykket stadig vanskeligere å få til å gå opp.
For Mæland handler dette ikke lenger bare om enkeltpersoners økonomi. Han mener hele grunnlaget for næringer som landbruk, transport og produksjon nå er under press.
Han beskriver situasjonen med tydelige ord: De som lever av dette, blør skikkelig nå. Og bøndene er blant dem som rammes hardest. Midt i våronna, når behovet for traktorkjøring er på sitt høyeste, blir utgiftene nærmest uutholdelige.
Samtidig peker han på en utfordring som mange utenfor landbruket kanskje ikke er klar over. Bønder mottar et årlig statlig tilskudd som skal dekke driften gjennom hele året. Pengene kommer på våren – akkurat når aktiviteten på gården er på topp, med pløying, gjødsling, harving og såing.
Men med dagens prisnivå varer ikke disse midlene like lenge som før. Ifølge Mæland må mange bønder ty til lån og kassekreditt allerede mot slutten av året, ofte fra oktober eller november, for å holde driften i gang frem til neste utbetaling.
På sin egen gård har han begynt å tenke nytt for å håndtere situasjonen. Blant annet vurderer han å kutte i innkjøp av kunstgjødsel, fordi prisene rett og slett er blitt for høye.
Konsekvensen er ikke til å misforstå: Da får vi heller dårligere avlinger, sier han, og legger til at det økonomiske regnestykket ikke lenger henger sammen.
Samtidig ser han etter alternative løsninger. Et av tiltakene han trekker frem, er å selge mer av produktene direkte til forbrukerne. Han tror flere bønder vil bevege seg i den retningen fremover, for eksempel ved å selge hele lam direkte om høsten.
Situasjonen tegner et bilde av et matsystem som er mer sårbart enn mange kanskje har vært klar over. Selv om utfordringene nå er tydelige, håper og tror Mæland at myndighetene vil gripe inn før konsekvensene blir enda mer alvorlige.
For dersom utviklingen fortsetter, kan ringvirkningene bli langt større enn det som merkes ved pumpene – og til slutt påvirke hva som havner på middagsbordet.
