Det er en beskjed som treffer musikkverdenen som et regelrett sjokk, og som etterlater fans over hele kloden i dyp medfølelse. Den ikoniske frontfiguren i A-ha, Morten Harket, kjemper nå sitt livs tøffeste og mest private kamp. Den gudbenådede sangeren, den motvillige popstjernen, den eksentriske tenkeren, faren til fem og bestefaren har i flere år kjempet en intens krig mot sin egen kropp. Nå er sannheten ute. Morten Harket har fått diagnosen Parkinsons sykdom.
Det hele ble offentliggjort en onsdag på bandets offisielle nettside, i en rystende og dypt personlig tekst skrevet av bandets biograf Jan Omdahl. Her kom det frem detaljer som har rystet fansen i grunnvollene. Den 65 år gamle vokalisten, kjent for sin udødelige falsett på verdenshitlisten med Take On Me fra debutalbumet Hunting High and Low i 1985, har nemlig allerede vært gjennom avansert hjernekirurgi hele to ganger.
Selv tar den folkekjære artisten situasjonen med en beundringsverdig fatning. Han uttaler at han ikke har noen problemer med å akseptere diagnosen. Med tiden har han tatt innover seg den holdningen hans 94 år gamle far hadde til hvordan organismen gradvis gir tapt: Jeg bruker det som fungerer.
Bak kulissene har situasjonen vært ekstremt skjermet. Diagnosen har inntil nå vært holdt strengt privat, og bare en minimal krets av hans aller nærmeste har visst at han har vært alvorlig syk. Frykten for de uforutsigbare konsekvensene og det enorme stresset ved å dele en slik nyhet med offentligheten, gjorde at prosessen ble holdt tilbake i det lengste. Harket innrømmer at en del av ham ønsket å fortelle det, men behovet for ro og fred til å arbeide var det som holdt ham igjen.
:max_bytes(150000):strip_icc():focal(717x399:719x401)/Morten-Harket-060425-1d0b9afefd14480780f6d08746e0f27d.jpg)
Nå forteller han åpenhjertig om den daglige kampen. Han prøver så godt han kan å forhindre at hele systemet hans forfaller. Det beskrives som en hårfin og brutal balansegang mellom det å ta medisinene og det å håndtere de tøffe bivirkningene. Det er ekstremt mye som må veies opp i hverdagen når man skal forsøke å etterligne den mesterlige måten kroppen vanligvis håndterer intrikate bevegelser på, for ikke å snakke om sosiale sammenkomster, invitasjoner og dagliglivet generelt. Sykdommen skyldes et tap av nerveceller i den delen av hjernen som kalles substantia nigra, noe som fører til en dramatisk reduksjon av signalstoffet dopamin. Siden dopamin styrer kroppens bevegelser, fører mangelen til ufrivillige skjelvinger, trege bevegelser og stive muskler, i tillegg til depresjon og angst.
De medisinske inngrepene har vært omfattende. For å dype virkningen av de fysiske symptomene, gjennomgikk stjernen en avansert nevrokirurgisk prosedyre kalt dyp hjernestimulering ved den anerkjente Mayo-klinikken i USA i juni i fjor. Der fikk han operert inn elektroder dypt inne i den venstre siden av hjernen. I desember 2024 måtte han under kniven igjen for et lignende inngrep på den høyre siden, som også var vellykket.
Selv om Harket fremdeles er i stand til å kjøre bil, ser han på fremtiden som sanger med stor usikkerhet. Problemene med stemmen er en av mange grunner til at den kreative fremtiden nå henger i løse luften. På gode dager viser han nesten ingen synlige tegn på de klassiske fysiske symptomene, men det krever en enorm innsats døgnet rundt. Det er en endeløs berg-og-dal-bane der medisiner, signaler fra elektrodene i hjernen, søvn, blodsukker og det mentale fokuset må synkroniseres perfekt.
På direkte spørsmål om han i det hele tatt kan synge nå, svarer Harket ærlig at han ikke vet, og at han ikke føler for å synge, noe som i seg selv er et urovekkende tegn for ham. Han håper ikke lenger på full teknisk kontroll, men spørsmålet er om han i det hele tatt klarer å uttrykke seg med stemmen sin. Slik situasjonen er akkurat nå, er det helt utelukket, men han vet ikke hva fremtiden bringer.
Harket føyer seg inn i rekken av store stjerner som har levd med denne diagnosen, som Ozzy Osbourne, Michael J. Fox og Muhammad Ali. Nå ber han fansen om å ikke bekymre seg for ham, og heller bruke energien sin på reelle problemer, da han blir godt ivaretatt av profesjonelle. Han har jobbet med nye sangtekster, men vet ikke om de noen gang vil bli ferdigstilt eller utgitt, selv om han elsker tanken på å gjøre noe helt utenfor boksen som Parkinson-pasient og kunstner.
Harket, som ble slått til ridder i 1992 sammen med sine bandkolleger Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen for sin enorme innsats for norsk musikk, mottar nå massiv støtte. Furuholmen har delt en rørende melding der han uttrykker at tankene først og fremst går til Morten og familien i en vanskelig omstillingstid. Han legger til at selv om nyheten bringer stor sorg, er de evig takknemlige for de fantastiske minnene og stolte over at musikken deres fortsetter å gi håp og glede.
