Det koker fullstendig i kulissene før den nervepirrende semifinalen i Eurovision Song Contest. Hele nasjonens øyne er rettet mot Norges store håp, den trettien år gamle Jonas Lovv, som i kveld må gi alt på den internasjonale scenen. Presset er umenneskelig, og forventningene er skyhøye. Midt i det kaotiske sirkuset velger nå en av landets aller største og mest folkekjære musikklegender å heve stemmen. Den sekstiåtte år gamle Eurovision-dronningen Elisabeth Andreassen, som for alltid vil være hele Skandinavias Bettan, letter på sløret og gir klar beskjed om hva hun egentlig tenker om det dramatiske nivået i år.
Den ikoniske Bobbysocks-stjernen, som sikret Norge den historiske seieren i 1985, følger fremdeles det fargerike musikksirkuset med et ekstremt våkent blikk. Hun legger ikke skjul på at årets konkurranse er av en helt spesiell karakter, og hun ser en historisk trend som utpiller seg rett foran øynene våre. Hun mener bestemt at de nordiske landene stiller med en kruttsterk front i år, noe som skaper en helt unik dynamikk i den gigantiske konkurransen. Aldri før har Norden stått så sterkt sammen som i dette mesterskapet, med utrolig bra låter som imponerer over hele linjen. Det er en samlet nordisk kraft som virkelig kan ryste resten av Europa under de kommende sendingene.
Men selv om de fengende melodiene og de storslåtte, spektakulære sceneshowene imponerer og fenger millioner av seere, klarer ikke den erfarne artisten å holde tilbake på kritikken. For det er definitivt ikke alt som faller i god jord hos den garvede popveteranen. Noen av innslagene blir rett og slett for mye av det gode, og hun legger ingenting imellom når hun beskriver de mest ekstreme numrene. Det er nemlig noen direkte masete låter med i det store feltet i år, innrømmer hun med en hjertelig latter. Det blir tidvis en overveldende miks av voldsom banking, blendende lasere og et ekstremt fokus på lite klær, noe som kan ta oppmerksomheten bort fra selve musikken.
Midt i denne stormen av sanseinntrykk har også Norges eget bidrag skapt voldsomme diskusjoner i forkant. Diskusjonen rundt Jonas Lovv og hans dristige sceneuttrykk har rast, og mange har hatt sterke meninger om den norske stjernens fremtreden. Men her rykker den tidligere vinneren ut i et kontant forsvar av den norske trettienåringen. Folk har åpenbart sagt at Jonas er altfor sexy på scenen, men det finnes sannelig andre numre der ute som man heller kan rette klagene mot i stedet for å angripe Jonas. Hun har fullstendig tro på den norske representanten og nekter å la kritikerne pille ham på nesen før det braker løs.
Med flere tiår i det absolutte rampelyset vet Elisabeth Andreassen nøyaktig hva slags enormt og utmattende press som hviler på skuldrene til en Eurovision-artist i dagene før den avgjørende kvelden. Hun har selv stått i stormen og kjenner hver eneste nerve i kroppen som dirrer før lysene tennes. Derfor kommer hun nå med en dyrekjøpt og krystallklar advarsel til Jonas Lovv. Det aller viktigste nå er at han trekker pusten dypt, beskytter seg selv og faktisk klarer å kose seg midt i alt oppstusset. Han må for all del unngå å bli med på for mange utmattende intervjuer, og han kan ikke takke ja til alt som skjer rundt ham. Rådet er enkelt, men livsviktig: Ta det litt med ro og prøv å nyte øyeblikket.
Når det kommer til selve den kunstneriske leveransen og det voldsomme sceneshowet, føler ikke popveteranen noe som helst behov for å gripe inn med pekefingre eller tekniske korrigeringer. Hun har nemlig fullstendig tillit til det norske teamet. Hun trenger overhodet ikke å gi ham noen konkrete tips til selve opptredenen, for den biten klarer han utmerket godt på egen hånd. Jonas Lovv beskrives som en helt fantastisk sceneartist, og den brennende tryggheten gjør at hun er helt sikker på at dette kommer til å gå veien for Norge.
Selv om det har gått utrolig mange år siden Elisabeth Andreassen selv herjet på den internasjonale Eurovision-scenen og sjarmerte et helt kontinent i senk, kjenner hun aldri på noen sår lengsel etter å stå der igjen. De fantastiske minnene lever evig i hjertet hennes, og båndene som ble knyttet den gangen er umulige å bryte. De har hatt det så utrolig gøy opp gjennom årene, og for henne føles hele dette enorme Eurovision-miljøet som en familie som vil vare for bestandig. Det handler fortsatt om det dype fellesskapet, den altoppslukende musikken og de helt store, uforglemmelige øyeblikkene. Drømmen er naturligvis at Norge skal kjempe i den absolutte toppen under lørdagens store finale.
Bakteppet for kveldens direktesendte drama er imidlertid preget av dype splittelser og hard kritikk. Den aller første semifinalen ble gjennomført tidligere i uken, og der ble det spikret at Finland, Hellas, Israel, Belgia, Sverige, Moldova, Serbia, Kroatia, Litauen og Polen har sikret seg de ettertraktede billettene til den store finalefesten på lørdag. Men veien dit var alt annet enn plettfri, skal vi tro de profesjonelle røstene som overvåket seansen.
Kritikken mot det som ble levert i den første runden har nemlig vært usedvanlig nådeløs. Den profilerte anmelderen Ralf Lofstad var overhodet ikke imponert over det som ble vist frem på skjermen, og han sparte ikke på kruttet i sin nådeløse dom. Han valgte å trille hele tre nesten unike enere på terningen under tirsdagens sending, noe som vitner om en dyp skuffelse over det musikalske innholdet. Han mener bestemt at nivået på de rene sangprestasjonene i konkurransen aldri har vært så skremmende lavt som akkurat nå. Han legger til at han var svært streng mot dårlig sang under den nasjonale Melodi Grand Prix-finalen, men at det som utspilte seg i den første internasjonale semifinalen var minst like ille. Det var et rystende og gapende avvik mellom de polerte promovideoene og den brutale virkeligheten som traff seerne da artistene sto mutters alene på scenen. Ifølge eksperten gjør artistene og teamene deres seg selv en massiv bjørnetjeneste ved å skape et fullstendig falskt inntrykk av profesjonalitet i forkant, for deretter å falle pladask når de tvinges til å synge direkte uten autotune og andre tekniske fiksfakserier til å skjule feilene.
