Hele Norge sto på hodet i helgen for å feire den store nasjonaldagen med champagne, pølser, flagging og bunader i lange baner. Sosiale medier har formelig kokt over av glade oppdateringer, feststemte kjendiser og stivpyntede nordmenn i finstasen som har kost seg i det herlige mai-været. Men for den kjente medieprofilen Emil Gukild ble årets 17. mai-feiring og den påfølgende pinsehelgen forvandlet til et levende mareritt preget av sykehusbesøk, lammende smerter og dyp usikkerhet.
Den ellers så blide 34-åringen sjokkerte nylig sine mange følgere på Instagram da han plutselig delte en bildekarusell som viste en helt annen og langt mer dyster virkelighet enn det glansbildet de fleste andre la ut. Bildene og videoene etterlot liten tvil om at noe var fryktelig galt. Der kunne man se Gukild bli rullet rundt i en rullestol i sykehuskorridorene, og han publiserte også konkrete bilder av sin egen ankel som ble kjørt inn i en stor, fryktinngytende CT-maskin for grundig undersøkelse.
Forhistorien gjør det hele ekstra dramatisk for den spreke profilen. Den siste tiden har han nemlig lagt ned en enorm innsats som en sentral del av Team Burger King Northug. Gukild har trent beinhardt det siste året med et krystallklart og hårete mål for øyet: han har gått fullstendig inn for å transformere seg til det han selv omtaler som en middels skiløper. Det absolutte hovedmålet for alt slitet har vært det legendariske Birkebeinerrennet. Nå som den intense skisesongen endelig er over for denne gang, har han på ingen måte ligget på latsiden, men i stedet kastet seg over løpingen med full styrke. Bildene av den skadede ankelen inne i en CT-skanner fremstod derfor umiddelbart som en skikkelig katastrofe og ekstremt dårlige nyheter for hans videre sportslige ambisjoner.
I den aller nyeste episoden av suksesspodkasten Gukild og Johaug velger han nå å lette på sløret og snakke ut om de dramatiske timene som rystet helgen hans. Han legger absolutt ingenting i mellom når han beskriver den rystende opplevelsen, og han slår fast at han rett og slett aldri har vært i nærheten av å oppleve maken til fysiske smerter i hele sitt liv.
Det hele startet som en tilsynelatende helt uskyldig og vanlig treningstur i nærområdet. Han var ute og jogget da situasjonen plutselig eskalerte fullstendig ut av kontroll. Hunden han løp med, og som han hadde i bånd, gjorde et uventet og kraftig rykk til siden. Dette brå draget førte til at 34-åringen mistet balansen totalt og gikk over ende i et stygt fall.
Rett etter fallet virket situasjonen merkelig nok å være under kontroll, og Gukild trodde i det lengste at han hadde sluppet unna det hele uten varige men. Det gikk faktisk fint i noen timer etter hendelsen, og han ante fred og ingen fare. Men så slo det plutselig ned som et lyn fra klar himmel. Uten forvarsel sviktet kroppen totalt, og han var brått helt ute av stand til å tråkke på foten eller ta et eneste skritt. Han ble rammet av noen helt enorme, uholdbare smerter som herjet i kroppen. Situasjonen ble bare mer og mer desperat utover kvelden, og vanlige smertestillende medikamenter hadde absolutt null effekt mot de intense smertene som herjet i ankelen.
Da situasjonen ble uutholdelig, var det ingen vei utenom. Han måtte transporteres i full fart til legevakten for å gjennomgå en omfattende og grundig sjekk av det skadede beinet. Legene fryktet det verste, og det var i denne forbindelsen at han ble rullet rundt i rullestol og måtte gjennom den omfattende CT-undersøkelsen. Heldigvis kunne legene etter hvert puste lettet ut og konstatere at det ikke var snakk om noe synlig brudd i ankelen.
Gukild ble til slutt utstyrt med et sett krykker slik at han overhodet skulle klare å karre seg hjem fra sykehuset den kvelden. Men det som skjedde det påfølgende døgnet, har etterlatt hovedpersonen selv som et eneste stort spørsmålstegn. Da han våknet dagen etter, var nemlig den intense smerten som sunket i jorden, og foten var mirakuløst nok helt bra igjen. Han innrømmer at han ikke skjønner bæret av hva som egentlig foregikk i kroppen hans, ettersom han aldri før har opplevd lignende smerter. Han legger likevel ikke skjul på at han er ekstremt lettet over at det voldsomme marerittet ga seg så raskt som det gjorde. Det hele endte tross alt godt, og han slapp unna med skrekken denne gangen.
