Det er ingen tvil om at Oliver Bergset har blitt et av de mest gjenkjennelige ansiktene i det norske medielandskapet den siste tiden. Gjennom deltakelse i «Kompani Lauritzen» og det tøffe VGTV-konseptet «Svart trøye», har 26-åringen vist en jernvilje som få kan matche. Men bak de imponerende prestasjonene og de svette treningsvideoene ligger det en ærlighet som kanskje vil overraske mange av hans trofaste følgere. Bergset legger nemlig ikke skjul på at hele løpeeventyret startet med en nokså kynisk baktanke.
– Jeg begynte kun å løpe for views, innrømmer han med en hjertelig latter. For tre år siden skjønte influenceren at løpebølgen var i ferd med å skylle over landet, og han bestemte seg for å ri den for alt den var verdt. Det som startet som et rent innholdsprosjekt for sosiale medier, der han i en serie løp helt til han fant spesifikke ting, utviklet seg raskt fra korte turer på seks kilometer til utmattende økter på over to mil. Men den brå overgangen fra treningssenteret til asfalten kom med en skyhøy pris.
Lidenskapen for å pushe grenser førte ham raskt inn i en skademareritt. Bergset advarer nå andre mot å kopiere hans hodeløse start, da en alvorlig lyskeskade satte ham på sidelinjen i to hele måneder. Det har vært en lærepenge for den ambisiøse 26-åringen, som i dag har et mer strukturert opplegg, selv om han fortsatt nekter å «flekse» med hver eneste tur på Strava. Han forklarer at han løper betydelig mer enn det de digitale loggene viser, rett og slett fordi han ikke orker behovet for å legge ut alt.
Selv om løpingen nå faller ham naturlig, har veien dit vært preget av utfordringer knyttet til eget selvbilde og andres forventninger. Før han fant gleden i kondisjonstrening, tilbrakte han år på treningsstudio i et desperat forsøk på å bygge muskelmasse. Men uansett hvor mye han løftet, skjedde det lite. Han beskriver seg selv som den tynneste og svakeste i oppveksten, og genene for store muskler var rett og slett ikke til stede. Denne åpenheten har imidlertid ført til en bølge av hets i kommentarfeltet.
Bergset forteller at han daglig må tåle kommentarer om sin tynne kropp. Folk spør hånlig om når musklene skal komme, og han påpeker at kroppspresset mot tynne menn ofte blir oversett i samfunnsdebatten. Selv om han personlig velger å heve seg over de negative tilbakemeldingene, understreker han alvoret i at slike kommentarer kan ramme andre hardt. Han trives i dag utmerket med å være en «lett kar» som kan forsere hindringer med enkelhet, og han prioriterer nå funksjonell styrke og utholdenhet fremfor det tradisjonelle kroppsbyggeridealet.
For de som ønsker å teste formen, deler Bergset sin absolutte favorittøkt: pyramideintervaller. Opplegget er enkelt, men knallhardt: drag på fem, fire, tre, to og ett minutt, med ett minutts pause mellom slagene. Denne serien gjentas fire ganger. Til tross for at han har oppnådd sterke resultater, som en halvmaraton på under 1 time og 25 minutter, føler han seg fortsatt som en amatør når det kommer til treningssoner og avansert planlegging. Men med oppmuntring fra venninnen Hedda Skaug, vurderer han nå å ta treningen til et helt nytt nivå. Drømmene for fremtiden handler imidlertid mindre om organiserte løp og mer om de ekstreme ekspedisjonene, som å løpe fra Lindesnes til Nordkapp.
