Det folkespreke og ekstremt populære TV-prosjektet som har rullet over norske skjermer denne våren, har skapt heftige diskusjoner og splittet publikum i to leirer. NRK-serien Tuva og Ronny – Eit lite hotell i Hellas har utvilsomt kapret tusenvis av hjerter, og seerne har sittet klistret for å følge kjendisparet Tuva Fellman på 38 år og Ronny Brede Aase på 39 år i deres intense jakt på den store, greske hotelldrømmen. Men bak de idylliske bildene ulmer det en voldsom misnøye, og nå kaster en av landets mest profilerte samfunnsrøster seg inn i ringen med et verbalt sleggespark som ryster statskanalen i grunnvollene.
Den tidligere toppolitikeren og nåværende politisk redaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen på 47 år, tar nå bladet fra munnen og retter et flengende kritisk søkelys mot hele produksjonens kjerne. Det er i Aftenpostens velkjente podkast Poprådet at Isaksen lufter sin dype skepsis, en sak som også har vakt oppsikt og blitt behørig omtalt av Nettavisen. Redaktøren legger overhodet ingenting imellom når han åpent angriper programmets fundament og stiller store spørsmålstegn ved selve troverdigheten til det som har blitt servert til det norske folk.
Isaksen forklarer at han har havnet i en slags mental spagat når han vurderer det hele. På den ene siden lurer han rett og slett på hvor troverdig dette TV-prosjektet i det hele tatt er i utgangspunktet. Han stiller det direkte spørsmålet om folk virkelig har trodd og sett for seg at Tuva Fellman og Ronny Brede Aase faktisk skulle pakke sammen alt de eier og har her hjemme i Norge, forlate sine etablerte liv og flytte permanent til utlandet for å drive et hotell.
Selv om 47-åringen understreker at det i og for seg ikke er noe galt i å rette et dokumentarisk blikk mot en drøm som kanskje aldri vil se dagens lys, og at han ikke sitter på de eksakte premissene som ble lagt for serien, er det de massive forventningene som er skapt hos seerne som får det til å koke for ham. Isaksen mener publikum har blitt ledet i en bestemt retning gjennom sesongen, og at det oppstår en dyp krise når det endelige resultatet uteblir. Han trekker en nådeløs parallell til fiksjonens verden for å illustrere det enorme raseriet som nå ulmer blant folk.
Seerne må for alt i verden kunne ha tro på selve konseptet, buldrer han i podkasten, og sammenligner situasjonen direkte med den verdenskjente kultserien Lost. Han minner om hvordan folk ble fullstendig rasende og dritsure da den endelige avslutningen kom, nettopp fordi ingenting hang på greip og de gode løsningene glimret med sitt fravær. Isaksen advarer mot at dersom denne serien har bygget opp en enorm forventning om et nært forestående hotellkjøp, og publikum til slutt sitter igjen med en gnagende følelse av at dette kanskje aldri var den reelle planen, da blir folk rasende. I et slikt scenario er dommen hans krystallklar: Da har NRK et gigantisk problem.
Debatten har skutt voldsom fart fordi det gjennom sesongens episoder blir klart at ekteparet Fellman og Brede Aase overhodet ikke ender opp med å kjøpe noe som helst hotell. NRK har på sin side rykket ut og forklart at seriens kjerne aldri handlet om selve transaksjonen eller papirarbeidet rundt et kjøp, men at den primært skulle skildre den emosjonelle reisen, den lammende usikkerheten og de uforutsette utfordringene som paret kjempet mot underveis. Statskanalen har også vært ekstremt nøye med å presisere at kjendisparet har punget ut og dekket absolutt alle utgifter av egen lomme, og at dette prosjektet ville ha blitt gjennomført i den virkelige verden uavhengig av om TV-kameraene hadde vært der for å filme dem eller ikke. Isaksen innrømmer at dette er et premiss man må legge til grunn og tro på, og slår fast at det tross alt er lov å si at dette er en drøm veldig mange mennesker bærer på.
Nå tar også ledelsen i NRK bladet fra munnen for å forsvare suksessen mot angrepene fra den profilerte redaktøren. Marie Sjo, eksekutiv produsent i NRK, tar til motmæle og forklarer at premisset hele tiden har vært å dokumentere selve jakten på den store drømmen, akkurat slik Isaksen selv er inne på. Sjo mener det faktiske resultatet – om de finner et hotell eller ikke – er fullstendig underordnet. For statskanalen handler dette om universelle og sårbare temaer som dype kriser, håp og det å starte på helt nye kapitler i livet, noe de mener har en enorm relevans for et bredt publikum.
Produsenten insisterer på at alt seerne har fått vitne på skjermen er hundre prosent ekte og usminket. Hun hyller Tuva og Ronny for å ha vært ekstremt modige da de valgte å slippe kameraene så tett innpå sine private liv og dele sin reise på en så nær og ærlig måte. Det slås fast at alt som utspiller seg i serien er identisk med det som faktisk har skjedd i det virkelige liv, og at hverken statskanalen eller hovedpersonene selv ante hvordan denne dramatiske reisen i Hellas ville ende. Sjo legger til at den massive responsen har vært overveldende positiv, både når det gjelder de skyhøye seertallene og tilbakemeldingene fra publikum, og mener det er velfortjent for paret som bød så sterkt på seg selv.
Hovedpersonen selv, Tuva Fellman, slår nå hardt tilbake mot enhver antydning om at prosjektet mangler troverdighet. Hun avviser kontant alle speulasjoner og gjør det klokkeklart at hotellplanene i Middelhavet overhodet ikke har vært et iscenesatt TV-stunt for å sanke seere. Fellman forsikrer om at de prøver hundre prosent på ekte å kjøpe dette hotellet, og at de slettes ikke har gitt opp håpet, selv om veien frem har vist seg å være betydelig lengre og langt vanskeligere enn de i sin villeste fantasi hadde forestilt seg på forhånd.
Hun erklærer bastant at kampen for drømmen vil fortsette med uforminsket styrke i fremtiden, fullstendig uavhengig av om det blir laget mer TV eller ikke. Med en tydelig henvisning til Isaksens sammenligning, legger hun til at dersom de hadde hatt muligheten til å skrive historien på forhånd, slik manusforfatterne bak Lost kunne gjøre, så hadde de naturligvis eid dette hotellet for lengst. Fellman retter også et direkte stikk tilbake mot kritikerne og mener de ville sett hele situasjonen i et helt annet lys om de faktisk hadde tatt seg tid til å se hele reisen på skjermen. Hun avslutter med å invitere hele gjengen i Poprådet på middag, TV-titting og videre diskusjoner, i håp om at de vil sitte igjen med flere svar enn spørsmål.
