Et hjem fylt av minner, latter og liv gjennom nesten to tiår – nå er det slutt. Artisten Maria Mena har tatt en avgjørelse som både svir og begeistrer: hun gir slipp på leiligheten hun har kalt sitt hjem i hele 18 år.
Nyheten deler hun selv med følgerne sine, og ordene bærer preg av følelser som ikke helt lar seg skjule. Hun beskriver salget som bittersøtt – en blanding av stolthet, vemod og forventning til det som venter.
Leiligheten, som ligger på populære Grünerløkka i Oslo, er langt fra en hvilken som helst bolig. Her snakker vi om et hjem med særpreg og karakter – et sted hvor hver detalj forteller en historie. Hun trekker selv fram det arkitekttegnede kjøkkenet, den sydvendte balkongen, to splitter nye bad, eget omkledningsrom og ikke minst to romslige stuer. Alt pakket inn i det hun beskriver som “masse sjel”.
Prisantydningen er satt til 11,9 millioner kroner for de 100 kvadratmeterne – en sum som gjenspeiler både beliggenhet og standard.
Men beslutningen handler ikke om å gi slipp uten grunn. Sammen med forloveden Morten Kleppa står hun foran et nytt kapittel. Paret har nemlig kjøpt seg hus på Kjelsås, og dermed må noe annet vike.
Med sin karakteristiske humor legger hun ikke skjul på realitetene bak avgjørelsen. Hun forteller at de må selge for å finansiere det nye huset – og spøker med at forsøk på å betale med sang og dans ikke falt helt i smak hos utbyggeren.
Som om ikke det var nok, avslører hun også at dette ikke er det eneste salget. Paret kvitter seg nemlig med enda en leilighet i samme område – på samme adresse, men med egen inngang. En mindre bolig på 41 kvadratmeter legges også ut, med en klar oppfordring til potensielle kjøpere om å slå til.
Bak de lett humoristiske formuleringene ligger det likevel en tydelig erkjennelse: tiden er inne for å gi stafettpinnen videre. Et kapittel lukkes – og et nytt begynner.
For Maria Mena betyr det å forlate et sted som har vært en del av henne i nesten halve livet. Et hjem hun selv omtaler som “verdens beste”, med naboer hun åpenbart har satt stor pris på.
Nå venter noe nytt. Noe større. Og kanskje noe helt annet.
