Det som en gang var dagens varmeste øyeblikk, har nå blitt stille og ensomt. Ved Byrknes bo- og omsorgssenter i Gulen er det ikke lenger liv rundt middagsbordet. Der beboerne tidligere samlet seg i fellesstua til et varmt måltid, småprat og etterlengtet fellesskap, sitter de nå hver for seg – alene i egne leiligheter.
For mange var dette ikke bare middag. Det var dagens høydepunkt. Et sted for latter, blikkontakt og en følelse av å høre til. Nå er alt dette borte, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Både beboere og pårørende reagerer sterkt på endringen som har snudd hverdagen på hodet.
Blant dem som nå hever stemmen, er artist Elisabeth «Bettan» Andreassen. Hun legger ikke skjul på hva hun mener om situasjonen – og ordene hennes er alt annet enn forsiktige.
– Det er uhørt å ha så få ansatte at det resulterer i slike vedtak! Uhørt! sier hun, tydelig opprørt.
Hun stiller spørsmål ved hele logikken bak avgjørelsen. For henne fremstår det uforståelig at det skal være mer effektivt å gå fra dør til dør enn å samle folk rundt ett bord.
– Jeg skjønner ikke at det skal ta lengre tid å servere middagen i et fellesområde. Å gå til hvert enkelt rom må jo være mer tidkrevende. Samtidig legger dette et enormt press på de ansatte. Til slutt blir det for mye, og da risikerer man at de selv får problemer og ikke orker mer, sier hun.
Andreassen peker også på noe hun mener er helt avgjørende – det menneskelige. Det som ikke kan måles i minutter eller ressurser.
– Det må prioriteres bedre for å ivareta helsa til både ansatte, pårørende og de eldre. Det sosiale betyr så mye mer enn man kanskje tror.
Mandag kveld tok hun reaksjonen videre og delte et innlegg på Facebook – og der holdt hun ikke tilbake. Ordene hennes var ladet med både frustrasjon og fortvilelse.
Hun beskrev hvor uforståelig hun synes det er at eldre mennesker skal fratas muligheten til å spise sammen. At de i stedet blir sittende alene på hvert sitt rom, uten samtaler, uten latter, uten fellesskap. Reaksjonen hennes var klar: oppgitt, sint – og dypt bekymret for utviklingen.
I kommentarfeltet strømmet støtten inn. Mange ga uttrykk for at de deler bekymringen hennes, og flere reagerer kraftig på det de opplever som en utvikling der det sosiale tilbudet til eldre blir nedprioritert.
Samtidig svarer kommunen på kritikken. Kommunedirektør Reidun Halland understreker at hun har forståelse for reaksjonene, men peker på at beslutningen er basert på faglige vurderinger.
Hun forklarer at det handler om kapasitet, individuelle behov og nødvendige prioriteringer av begrensede ressurser. Ifølge henne er det ikke mulig for utenforstående å ha full innsikt i situasjonen, blant annet på grunn av taushetsplikt.
Halland understreker også at beboerne ikke bor i en tradisjonell institusjon, men i egne leiligheter som de leier, og at de mottar hjemmebaserte tjenester på lik linje med andre.
– Ansatte innen pleie og omsorg strekker seg langt for å skape gode dager, ofte utover det som er vedtaksfestet, sier hun.
Hun påpeker videre at situasjonen i Gulen ikke er unik, og antyder at lignende prioriteringer kan bli vanligere i årene som kommer, etter hvert som ressursene blir strammere.
I en egen redegjørelse forklarer kommunen at fellesmåltider absolutt kan være viktige sosiale samlingspunkt. Samtidig understreker de at endringen ikke er gjort for å fjerne noe hyggelig, men for å sikre at alle beboere får forsvarlige tjenester.
De peker på at behovene varierer. Noen trives best i fellesskap, mens andre trenger ro, skjerming eller mer individuell oppfølging under måltidet. Ved å servere maten i hver enkelt bolig, mener de at det blir enklere å tilpasse hjelpen til hver enkelt.
Likevel står reaksjonene sterkt. For mange handler dette ikke bare om organisering – men om verdighet, nærhet og retten til å dele et enkelt måltid med andre.
