Øystein Pettersen, for mange kjent som «Pølsa», har gått en lang vei fra jubelscener i OL til å bli et fast innslag på norske TV-skjermer. Men nå er det ikke medaljer som skaper overskrifter – det er følelsene hans. Og de vekker sterke reaksjoner.
Den tidligere langrennsløperen har vært en kjent figur i Norge i en årrekke. Det store øyeblikket kom i 2010, da han sammen med Petter Northug gikk Norge inn til gull i lagsprint under OL i Vancouver. Den triumfen skrev ham inn i norsk idrettshistorie – og gjorde ham til et navn hele landet husker.
Etter at skikarrieren tok slutt, forsvant han ikke ut av rampelyset. Tvert imot. «Pølsa» fant en ny arena foran kamera, der publikum fikk se en helt annen side av ham. Gjennom programmer som «71 grader nord» og «Maskorama» ble han kjent som mer enn en idrettsutøver – en person med varme, humor og et stort engasjement.
I 2025 tok han det et steg videre med prosjektet «Team Pølsa» på NRK. Serien satte ham i sentrum av en gruppe ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser og kognitive utfordringer. Det som startet som et TV-prosjekt, utviklet seg raskt til noe langt større – både for deltakerne og for seerne.
Allerede i første sesong fikk publikum være vitne til et øyeblikk som traff rett i hjertet. Laget fullførte et skirenn foran fulle tribuner i Granåsen under ski-VM. Stemningen var elektrisk, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Serien ble en enorm suksess, nettopp fordi den rørte ved noe ekte.
I sesong to ble ambisjonene skrudd opp enda et hakk. Målet var klart: et skiskytterrenn i selveste Holmenkollen. For ungdommene handlet det ikke bare om fysisk prestasjon, men om mestring, mot og fellesskap. Da de etter tre runder og to skytinger krysset målstreken samlet, med norske flagg i hendene, brøt jubelen løs. Det var et øyeblikk som ingen av dem – eller seerne – kommer til å glemme.
Men det er ikke bare prestasjonene som har fått oppmerksomhet. «Pølsa» selv har flere ganger blitt tydelig rørt foran kamera. Tårene har kommet – og det har ikke gått ubemerket hen.
Reaksjonene fra publikum har vært delte. Noen lar seg rive med, mens andre mener han viser for mye følelser. Nå svarer han tydelig.
Han legger ikke skjul på hvem han er, og gjør det klart at han ikke har tenkt å endre seg for å passe inn i andres forventninger.
Han forteller at han ønsket å dele tankene sine i sosiale medier – ikke for å forklare seg bort, men for å sette ord på det han faktisk opplever. For det som begynte som en jobb, fikk en helt annen betydning underveis.
Følelsen han dro hjem med var langt sterkere enn han hadde sett for seg. Det var ikke lenger bare et prosjekt – det var noe som satte spor.
I videoene han har delt, snakker han åpent om hvor mye dette betyr. Ordene kommer tett, og følelsene tar overhånd. Det er nettopp disse øyeblikkene som har fått folk til å reagere – og diskutere.
Likevel står han stødig i det han mener. For ham handler det ikke om å fremstå på en bestemt måte, men om å vise det som er ekte. Han peker på at alle i «Team Pølsa» uttrykker følelser på sin egen måte – enten det er Erik, Synne, Benjamin, Alva eller ham selv.
For «Pølsa» er det nettopp det som er poenget: å gi rom for hele spekteret av følelser. Ikke skjule dem. Ikke dempe dem. Men la dem være en del av historien.
