Christian Borch (81) har i nesten fire tiår vært selve symbolet på NRK, en kanal han viet nesten hele sitt yrkesliv til. Fra utenriksreporter i 1978, til nyhetsanker i «Dagsrevyen» og senere programleder for «Urix» fra 2010 til 2014, ble han kjent for sin rolige, men tydelige formidling av nyheter til hele Norge. For mange seere var han selve ansiktet utad for troverdig journalistikk, en som satte prinsippene om objektivitet, saklighet og nøytralitet høyt.
Men for Borch selv har ikke NRK forblitt den institusjonen han en gang elsket. Den tidligere veteranen ser mørkt på sin gamle arbeidsplass og mener at kommersielle krefter har fått altfor stor plass. Vi møter ham på Åpent Bakeri på Røa, hvor solen skinner, fuglene kvitrer, og påskestemningen har inntatt byen. Han tar en cappuccino og en croissant, og påpeker med et glimt i øyet at det er litt sent for en cappuccino etter italiensk standard, men bestiller den likevel.
Samtalen glir raskt inn på NRK, og Borch deler sin kritikk med et klart og skarpt blikk. Han beskriver nyhetsredaksjonen som et sted som en gang hadde en nesten hellig tilnærming til journalistikk. Fra sin tid på Morgenbladet hadde han opplevd en helt annen kultur, preget av agitatorisk tone og eierskap av gamle kapitalister som trodde de styrte verden. Å komme til NRK var for ham en frigjøring: her ble journalistikk målt etter objektive kriterier, og seerne skulle ikke kunne spore politiske sympatier hos nyhetsankerne.
– Det var en nyhetsdekning som dyrket journalistikken «rent og hellig», sier Borch. NTB og NRK var alene om å holde fast på objektiviteten som klart kriterium. Men ifølge ham har NRK endret seg dramatisk de siste årene.
– Nyhetsavdelingen holder stort sett på prinsippene, men resten av virksomheten har fått en banal kommersiell profil. Det kommersielle har blitt toneangivende, og tabloidpressens språk har smittet over. Dette strider mot NRKs oppdrag – folk må kunne stole på at det er journalistikkens verdier som styrer, ikke markedslogikk.
Borch beskriver hvordan strukturen han selv bidro til å bygge opp gradvis glapp ut. Allerede i «Dagsrevyen» merket han en tendens mot kommersialisering, selv om nyhetsdelen klarte å bevare noe av sitt seriøse preg i «Urix», hvor han var programleder i fire år før han pensjonerte seg. Han borer blikket sitt i den yngre journalisten han snakker med, som for å advare: NRK er blitt rendyrket tabloid, og nettavisenes konkurranse med Se og Hør og VG har endret kanalen på en måte han ikke kan akseptere.
Selv under underholdningsprogrammer har han sett hvordan kommersielle elementer har tatt overhånd. Fra «Maestro», et program med pedagogisk og kulturell verdi, til realitykonsepter som «Ville Fristelser», hvor deltagere konkurrerer om pengepremier og fristelser i jungelen, mener Borch at kanalen har beveget seg bort fra sitt kjerneoppdrag: å være en nøytral og objektiv formidler av nyheter.
– Det glade vanvidd har fått slippe til, og pengene har blitt viktigere enn journalistikken, sier han. For Borch handler det om mer enn personlige preferanser; det er et varsel om at verdiene NRK en gang sto for er under press. Selv et intervju med kronprinsesse Mette-Marit om Jeffrey Epstein-saken illustrerer at kanalen må balansere mellom folkelig interesse og sin egen journalistiske integritet.
Borchs skarpe kritikk er tydelig: NRK må huske sin rolle som allmennkringkaster, ikke la kommersielle fristelser overkjøre journalistikken som skal tjene samfunnet, demokratiet og seerne.
