Mariann Thomassen (47) har alltid vært en fargerik skikkelse i norsk underholdning, men bak scenelyset og den sprudlende fasaden skjuler det seg et liv preget av både storm og stille stunder. Nå åpner hun opp om hvordan hun i perioder følte seg som ei «skikkelig sutrekjerring», og hvordan det har påvirket både karrieren og privatlivet hennes.
I et sjeldent intervju forteller Thomassen om de tøffe tidene, der tårene ofte rant på TV foran et nysgjerrig publikum. «Det var ikke alltid lett å smile for kameraene når hjertet føltes tungt», sier hun. Hun innrømmer at den offentlige sutringen kunne være både forløsende og pinlig på samme tid, men at det også har gitt henne en unik kontakt med fansen.
Livets dramatikk har ikke bare vært privat. Gjenforeningen med bandet Surferosa har gitt henne nye kreative impulser og en sjanse til å reflektere over de valgene hun har tatt. «Det føles nesten som å tre inn i en ny epoke», sier Thomassen, «men samtidig husker jeg hvor sårbar jeg har vært, og hvor viktig det er å akseptere seg selv – sutring og alt.»
Thomassen deler også innsikt i hvordan hun har brukt musikken og scenen som terapi. Hver melodi, hver tekstlinje har blitt et vindu inn i følelsene som tidligere ble holdt skjult. Hun reflekterer over hvordan publikums respons og gjenkjennelsen av hennes ærlige uttrykk har gitt henne styrke og mot til å møte livets uunngåelige oppturer og nedturer.
Gjennom hele samtalen er det tydelig at Thomassen har vokst gjennom sine erfaringer. Fra skam over å vise sårbarhet til stolthet over å stå åpen og ekte foran publikum, har reisen vært både smertefull og opplysende. «Jeg har lært at det å være ekte ikke gjør deg svak, det gjør deg menneskelig», sier hun med et smil som bærer spor av både tårer og glede.
For fansen er gjenforeningen med Surferosa ikke bare et nostalgisk øyeblikk – det er et vitnesbyrd om at selv etter mørke perioder kan man finne tilbake til lys, energi og kreativ gnist. Mariann Thomassen viser at selv når man føler seg som ei sutrekjerring, kan man omfavne både fortiden og fremtiden med åpenhet og styrke.
