Det er lett å se for seg livet som monark som en tilværelse preget av glansede gallamiddager, stive protokoller og endeløse rekker med håndtrykk. Men bak fasaden i det norske kongehuset har det gjennom mange år skjult seg en helt annen og langt mer personlig kamp. Kong Harald, som i dag er 89 år gammel, har gjennom store deler av sitt liv båret på en byrde som ikke bare var ødeleggende for helsen, men som også krevde en enorm viljestyrke å legge bak seg. Det var en avhengighet som startet tidlig i ungdomsårene og som fikk et jerngrep om kongen i nesten fem tiår.
Mange forbinder kanskje røyking med en svunnen tid der sigaretten var et moteikon og et fast tilbehør i sosiale lag. For generasjonen som vokste opp midt på 1900-tallet, ble tobakken ofte markedsført som noe ufarlig, ja til og med helsefremmende. Kong Harald var intet unntak fra denne tidsånden. Men det som for mange andre forble en uvane, utviklet seg for kongen til et omfattende og alvorlig misbruk. I et ærlig tilbakeblikk har han selv satt ord på hvordan det startet, og omfanget er nesten vanskelig å begripe i dagens helsebevisste samfunn.
Det var som 16-åring at vanen først bet seg fast. Den unge prinsen begynte å røyke, og det skulle vise seg å bli starten på et livslangt avhengighetsforhold. Det stoppet ikke med noen få sigaretter for kosen sin skyld. I de mest intense periodene kunne kong Harald konsumere opp mot 45 sigaretter om dagen. Det tilsvarer godt over to hele pakker tobakk fra morgen til kveld. Dronning Sonja har også senere bekreftet alvoret i situasjonen og de omfattende tobakksvanene som preget ektemannens hverdag gjennom mange tiår. Det var et konstant sug som fulgte ham overalt.
Dette voldsomme forbruket var en hemmelighet mange ble klar over, men som få forsto dybden av før krisen inntraff. Det var først da skjebnen satte en stopper for den daglige røykingen at den norske monarken virkelig forsto alvoret. I 2003 ble kong Harald rammet av en alvorlig kreftdiagnose, nærmere bestemt blærekreft. Dette ble det brutale vendepunktet som tvang frem en endring han sannsynligvis ikke hadde klart å gjennomføre alene.
Diagnosen fungerte som en knusende vekkerklokke. Året etter at den skremmende beskjeden kom, kunne det norske kongehuset meddele at kongen endelig hadde lagt røyken på hylla for godt. Det var en beslutning som markerte slutten på et 50 år langt kapittel. Eksperter på kongehuset har i ettertid pekt på at kong Haralds valg om å slutte etter så mange år ble et symbolsk og viktig signal til det norske folk. Det viste med all tydelighet at selv for en som har vært fanget i et massivt misbruk gjennom et halvt århundre, er det aldri for sent å snu. I dag er kong Haralds historie en påminnelse om både menneskelig sårbarhet og den utrolige styrken som kreves for å bryte fri når helsen står på spill.
