Det er i de mest intense øyeblikkene av nasjonal feiring at karakteren til landets fremste ledere virkelig blir satt på prøve. For stortingspresident Masud Gharahkhani handlet mai måned om et intenst og smertefullt drama som utspilte seg fullstendig i kulissene, langt unna det glitrende rampelyset og de vaiende flaggene. Bak det brede, varme smilet og den ulastelige finstasen skjulte 43-åringen en hemmelighet som krevde en enorm porsjon viljestyrke. Han valgte nemlig å trosse sterke smerter og legenes tidsplaner for å oppfylle sine absolutte forpliktelser overfor kongeriket.
Gharahkhani har over lengre tid slitt med alvorlig ubehag og plager i det ene kneet. Situasjonen var etter hvert blitt såpass prekær at en kirurgisk inngripen var uunngåelig. Men i stedet for å legge seg under kniven med det samme, tok stortingspresidenten en høyst bevisst og prinsipiell avgjørelse. Han nektet å la helseproblemene overskygge de to absolutt viktigste merkedagene i den norske kalenderen. Både den høytidelige frigjøringsdagen den 8. mai og den massive folkefesten på nasjonaldagen den 17. mai sto i fare for å miste sin offisielle vert, noe han overhodet ikke kunne akseptere.
Med en urokkelig pliktfølelse valgte han å utsette den nødvendige operasjonen. Han bet tennene sammen og gjennomførte et knallhardt program under begge de store markeringene, til tross for at bevegeligheten var sterkt redusert og smertene antagelig herjet i kroppen. For Gharahkhani var det helt utenkelig å ikke være til stede som folkets øverste tillitsvalgte i disse historiske øyeblikkene. Han sto oppreist, representerte landet med verdighet og skjulte lidelsen for alle rundt seg.
Nå er imidlertid sannheten ute, og stortingspresidenten har lagt seg inn til en dagkirurgisk operasjon. Han befinner seg i skrivende stund i en helt nødvendig rehabiliteringsperiode. Hvor lenge den profilerte politikeren blir tvunget til å holde seg unna sine ordinære og offisielle oppdrag i nasjonalforsamlingen, er foreløpig ikke fastslått. Målet hans er uansett krystallklart: Han skal kjempe seg tilbake i full jobb så raskt som overhodet mulig, noe han også har delt åpenhjertig med sine mange følgere i sosiale medier.
I en personlig og emosjonell melding beskriver han selv situasjonen etter det medisinske inngrepet. Han forklarer at det var fullstendig avgjørende for ham å fullføre de tunge oppdragene på frigjøringsdagen og nasjonaldagen før han kunne tenke på egen helse. Derfor ble operasjonsdatoen satt til den 18. mai, dagen etter at den siste salutten hadde stilnet og barnetoget var ferdig.
Selve inngrepet ble utført på Kongsberg sykehus, et sted som betyr noe helt spesielt for ham. Dette sykehuset er nemlig hans aller tidligere arbeidsplass, der han i sin tid jobbet som radiograf før politikken tok overhånd. Kontrasten kunne knapt vært større fra å være den som behandler, til selv å ligge sårbar på operasjonsbordet. Ortopeden har nå gitt den profilerte 43-åringen streng beskjed om å ta livet helt med ro de kommende dagene, samtidig som en målrettet opptrening av det opererte kneet må starte umiddelbart.
Nærkontakten med sykehuskorridorene har utløst en enorm takknemlighet hos stortingspresidenten. Han forteller at overgangen var surrealistisk; han gikk omtrent direkte fra den høytidelige Stortingsbalkongen, hvor han smilende hadde vinket til tusenvis av jublende barn i hovedstaden, og rett inn i sykesengen på Kongsberg. Minnene fra hans tidligere yrkeskarriere strømmet på, og han sparer ikke på konfekten når han beskriver møtet med det norske helsevesenet fra en pasients perspektiv. Han sender en varm takk til alle de ansatte, fra de som tok imot ham med et smil i servicetorget, til de høyt kvalifiserte fagfolkene på intensivavdelingen og inne på selve operasjonsstua.
Reaksjonene fra det norske folk har ikke latt vente på seg etter at den dramatiske helseoppdateringen ble kjent. Det koker i kommentarfeltene, og følgerne overøser ham med hyllest for hans enorme pågangsmot og sjeldne lojalitet til embetet. Flere påpeker at denne handlingen viser en dyp og ektefølt kjærlighet til landet. Mange trekker frem at Norge aldri har hatt en flottere stortingspresident, og at hans evne til å sette nasjonen foran sin egen helse er et forbilde for alle. Kommentarene flommer over av varme ønsker om en smertefri og rask rekonvalesens for mannen som virkelig ga alt for at fellesskapet skulle få en verdig feiring.
