Det gnistrer i øynene på Gine Margrethe Qvale der hun sitter i en av de dype, silkemyke sofaene på fasjonable Hotel Bristol i Oslo. Den suksessrike mote-gründeren og influenseren har akkurat landet etter en intens jobbreise til London, men det er ikke tretthet som preger 36-åringen. Det er en brennende trang til å snakke ut om de mørke sidene ved makteliten hun har navigert seg gjennom i årevis.
Jeg har møtt de sykeste menneskene du kan tenke deg. Folk du ikke engang klarer å se for deg i din villeste fantasi, utbryter hun med en ærlighet som får luften i rommet til å dirre. For Gine Margrethe er filteret for lengst kastet. Som grunnlegger av kosmetikkmerket Bob Beauté og en maktfaktor på sosiale medier med over 1,2 millioner følgere, har hun sett alt – og nå er hun ferdig med å tie om det hun kaller en falsk elite.
Selv om hun i dag er en tungvekter i bransjen, husker hun godt hvor hun startet. Det er langt fra rollen som «bingo-dama» i Eurojackpot i 2015 til den intense reality-tilværelsen i den nye sesongen av Prime-satsingen «Girls of Oslo». Overgangen til å dele livet sitt foran TV-kameraene har ikke vært uten nerver. Qvale innrømmer at hun gruet seg skikkelig til dynamikken med de andre jentene før innspillingen startet. Hun forklarer at hun nærmest er allergisk mot «påtatt moro» og kleine sosiale spill.
Som tobarnsmor og gift skjønnhetsmogul føler hun seg tidvis som en outsider i en gjeng preget av yngre reality-profiler og konstant drama. Når intrigene topper seg og tårene sitter løst hos de andre deltakerne, er Gines reaksjon ofte enkel og kontant. Hun retter på den hvite skjorten sin og konstaterer tørt at det meste bare er «bullshit». Hun nekter å pynte på sannheten for å passe inn i formatet, og hennes filterløse stil skaper tidvis kraftige gnisninger i gruppen.
Bak den glamorøse fasaden og de stadige reisene verden rundt, skjuler det seg imidlertid en knallhard disiplin. For å ikke miste fotfestet i en bransje fylt av støy og falske fasader, lever hun etter en hellig regel hjemme. Mellom klokken fire og sju på ettermiddagen eksisterer ikke jobben. Når barna på åtte og fem år hentes, legges telefonen bort. Da er hun bare mamma, en rolle hun setter høyere enn noe annet, selv om hun med et smil innrømmer at hun knapt kan tro hun har så store barn selv.
Gjennom ti år i rampelyset har hun lært å gjennomskue hvem som er ekte. Hennes erfaring er at de som prater høyest, ofte er de som har mest å skjule. Hun ser på mennesker som aksjer; man må vite nøyaktig hvem man skal satse energien sin på. Etter å ha møtt utallige høytstående profiler over hele verden, sitter hun igjen med en følelse av at den såkalte eliten ofte er bygget på tomme ord. Nå søker hun heller stillhet og rettferdighet fremfor å delta i den overfladiske støyen som følger med makt og status.
