Det som skulle være en helt vanlig og rolig søndagsmorgen på Romerike, ble brått forvandlet til en intens og skremmende opplevelse for hele Østlandet. Midt i begivenhetenes sentrum sto den folkekjære TV-profilen og bonden Jon Almaas. Da bakken plutselig begynte å riste med voldsom kraft, befant 58-åringen seg inne i fjøset på gården sin i Nes, bare et lite steinkast unna selve episenteret for naturkreftenes herjinger.
Rystelsene, som ble målt til en styrke på 3,6, sendte sjokkbølger gjennom store deler av befolkningen, men for Almaas ble situasjonen umiddelbart svært personlig og truende. Mens han var i full gang med morgenstellet hos dyra, dundret det i veggene og bakken under støvlene hans ga etter. Stillheten i fjøset ble erstattet av et drønn så kraftig at han et øyeblikk fryktet det verste for den historiske bygningsmassen han har lagt ned så mye sjel og penger i.
Tankene raste gjennom hodet på den profilerte programlederen mens sekundene tikket av gårde. Han innrømmer nå at frykten for at hele konstruksjonen skulle gi etter var høyst reell. Det var en instinktiv redsel for å få det tunge taket og de massive bjelkene i hodet mens skjelvet sto på som verst. For en mann som har gjort bondetilværelsen til sitt hjerteprosjekt, var det en rystende påminnelse om hvor små vi mennesker er når jordskorpen beveger på seg.
Dette skjelvet er ikke bare en bagatell i historiebøkene; ifølge ekspertene hos Norsar er dette det kraftigste jordskjelvet som har rammet Østlandet siden 2004. I omtrent seks-sju intense sekunder sto verden på vippepunktet for Almaas og de rundt tre millioner andre nordmennene som merket kreftene. Likevel, til tross for det enorme drønnet og den ektefølte frykten for bygningene på gården, valgte den tidligere programlederen å beholde roen så snart rystelsene avtok.
Selv om ekspertene nå advarer om at faren ikke nødvendigvis er over, og at etterskjelv kan være like rundt hjørnet, nekter Jon Almaas å la seg vippe av pinnen. Da spørsmålet kom om han torde å fortsette arbeidet inne i det potensielt utrygge fjøset, var svaret preget av den samme arbeidsmoralen vi har sett på TV. Med en klar tommel opp fra arbeidsplassen signaliserte han at dyra må ha mat og gården må driftes, uansett om naturen prøver å riste fundamentet løs. Verken bonden eller de dyre fjøsbygningene fikk fysiske skader denne gangen, men minnet om sekundene da alt sto i fare, vil nok sitte i lenge hos den ferske gårdeieren.
