Norske Økokrim har inngått et nytt og omfattende samarbeid med franske myndigheter i etterforskningen som knyttes til Mona Juul og Terje Rød-Larsen. Avtalen, som er en såkalt JIT-avtale (Joint Investigation Team), åpner for at de to landene nå kan dele bevis i sanntid og koordinere etterforskningsskritt mer direkte enn tidligere.
Førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim bekrefter at avtalen nylig er signert, og understreker at formålet er å gjøre etterforskningen mer effektiv og smidig på tvers av landegrenser.
– Vi ønsker etterforskningsskritt i Frankrike, og denne avtalen åpner for dette, sier hun.
Hun forklarer at franske myndigheter jobber med en sak som befinner seg i samme etterforskningsmessige område som den norske saken. Samtidig er det ikke ønskelig å gå nærmere inn på detaljene rundt hvem som etterforskes i Frankrike.
– Avtalen vil gjøre samarbeidet enklere og mer effektivt. En konsekvens er at vi slipper å sende nye rettsanmodninger hver gang vi ønsker nye etterforskningsskritt i Frankrike, forklarer Bender.
På spørsmål om de etterforsker de samme personene, er svaret tilbakeholdent.
– Jeg kan ikke kommentere hvem Frankrike etterforsker, sier hun.
Samarbeidet er utviklet i tett dialog mellom norsk og fransk påtalemyndighet. Statsadvokat Rudolf Christoffersen, som jobber ved den norske desken hos Eurojust i Haag, har selv vært med på å utforme avtalen sammen med sin franske kollega.
Han beskriver JIT-modellen som et verktøy som brukes når flere land jobber mot de samme kriminelle miljøene eller aktørene, og når bevisbildet krysser landegrenser.
– En JIT benyttes når to land etterforsker de samme kriminelle miljøene eller de samme kriminelle aktørene, og man i utgangspunktet leter etter de samme bevisene, sier Christoffersen.
Ifølge ham er dette en modell som allerede brukes i stor skala i Europa. Eurojust koordinerer over 400 slike samarbeidsgrupper, ofte knyttet til alvorlig kriminalitet som narkotikasmugling, økonomisk kriminalitet, menneskehandel og cyberkriminalitet.
Han peker også på at hovedfordelen er tempo og direkte informasjonsflyt mellom landene.
– Det er ingen hindringer for å utveksle bevis fortløpende, sier han og forklarer at etterforskere nå kan dele informasjon direkte dersom noe vurderes som relevant for den andre parten.
Christoffersen trekker frem tidligere saker som eksempel på hvordan samarbeidet fungerer i praksis. Blant annet en cyberkrimsak i Oslo tingrett tidligere i år, hvor finske etterforskere deltok aktivt og vitnet i retten gjennom JIT-samarbeid.
Norge er nå involvert i tolv slike internasjonale etterforskningssamarbeid, noe som beskrives som et historisk høyt nivå.
– Vi har aldri deltatt i så mange saker med JIT-samarbeid som nå. Så det er en ny rekord, og denne utviklingen kommer nok til å fortsette også i 2026 og 2027, sier Christoffersen.
Utviklingen peker mot en stadig mer grenseløs etterforskning der europeiske land kobler seg tettere sammen i komplekse saker, hvor bevis, personer og spor ofte beveger seg raskere enn nasjonale systemer alene klarer å håndtere.
