Erika Norwich (27) og Agnete «Agnetesh» Husebye (30) løfter nå stemmen mot en bølge av netthets som har fulgt dem etter at de begge har vist mer sårbarhet foran TV-kameraene.
For Erika Norwich har opplevelsen kommet i forbindelse med realityprogrammet «Sistemann ut», hvor flere kjente deltakere konkurrerer i ulike utfordringer for å unngå å ryke ut. Allerede i episode to oppstår en sterk situasjon der artisten bryter sammen i gråt under en oppgave.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Under en delt video publisert hos TV Norge dukket det opp kommentarer som «dama gjør ikke noe annet enn å grine» og «mentalt sinnssyk». Kommentarene har skapt sterke reaksjoner hos Norwich selv, som opplever at folk dømmer uten å forstå helheten.
Hun peker på at mange som skriver slike ting ikke forsøker å sette seg inn i hvem hun er som person eller hva hun står for. Samtidig sier hun at hun er vant til harde kommentarer fra sosiale medier, særlig TikTok, og at det likevel ikke stopper henne fra å vise følelser når de kommer.
Agnete Husebye kjenner seg også igjen i reaksjonene som kan komme når man viser sider av seg selv som ikke alltid er polerte eller kontrollerte. Hun har tidligere fått oppmerksomhet for sin deltakelse i «Farmen kjendis», hvor hun etter innspillingen opplevde en bølge av kritiske tilbakemeldinger.
Blant kommentarene hun fikk, var beskyldninger om at hun var sjalu, bare klaget eller ikke var interessant nok da hun delte en vanskelig opplevelse etter den første tiden på gården.
Hun beskriver hvordan slike reaksjoner har gjort noe med henne over tid. Selv om hun prøver å ikke la seg påvirke, innrømmer hun at det kan være vanskelig å stå i. Hun forteller også at hun noen ganger holder tilbake i offentlige situasjoner, nettopp for å unngå negative reaksjoner.
– Jeg merker at jeg kan holde igjen etter at jeg har fått slike kommentarer, sier Husebye, og forklarer at hun er klar over at hun ikke burde gi nettrollene så mye makt, men at ubehaget likevel påvirker henne.
I dag er hun aktuell i NRK-programmet «Kode rød», hvor hun også har vist mer intense følelser. Der fikk hun blant annet et mentalt sammenbrudd, noe som senere har blitt møtt med overraskende mye støtte fra publikum.
Hun forteller at mange har tatt kontakt og sagt at de kjenner seg igjen, og at de forstår at situasjonen hun stod i ikke var enkel.
Samtidig reflekterer både hun og Norwich over hvordan det å være åpen foran kamera kan oppleves som risikabelt, fordi man ikke har kontroll over hvordan situasjonene klippes eller tolkes i ettertid.
Erika Norwich understreker at frykten for reaksjoner kan gjøre at andre holder igjen og ikke tør å være seg selv fullt ut på TV. Hun mener at mennesker med sterke følelser ofte blir stemplet som «for mye» eller «for dramatiske», noe som kan gjøre at mange velger å skjule sider av seg selv.
Hun beskriver også hvordan hun selv ikke klarer å skjule følelsene sine, enten det handler om glede, sinne eller tristhet, og at dette noen ganger kan føre til dramatiske øyeblikk foran kamera.
Samtidig trekker hun frem at dette er en del av hvem hun er, og noe hun ikke ønsker å undertrykke.
Både Norwich og Husebye reflekterer også over kjønnsforskjeller i hvordan følelsesuttrykk blir mottatt i offentligheten. Norwich mener at kvinner oftere blir dømt hardere når de viser sterke følelser, mens menn i større grad kan bli hyllet for det samme.
Hun påpeker likevel at kvinner ofte er gode til å gi rom for følelser, og at det finnes et økende fokus på ikke å dømme menn som viser sårbarhet.
Når det gjelder spørsmålet om menn ville fått de samme reaksjonene, tror Norwich at svaret er nei – og at de i større grad ville blitt møtt med forståelse og støtte.
Agnete Husebye deler en lignende oppfatning, og sier at kvinner ofte blir oppfattet som mer sårbare eller klagete når de uttrykker seg åpent offentlig, mens menn lettere får et image som modige og sterke.
Til tross for dette understreker begge at de også opplever mye støtte fra publikum. Norwich sier at hun stort sett velger å fokusere på de positive tilbakemeldingene, og at hun forsøker å se gjennom de negative kommentarene.
Hun mener at mange av dem som skriver stygge ting på nettet, ofte projiserer egne utfordringer, og at trygge mennesker sjelden trenger å rakke ned på andre.
Avslutningsvis kommer hun med en tydelig oppfordring til andre som møter kritikk for å være åpne om følelsene sine:
– Fortsett å være deg selv. Sterke følelser betyr også mer empati og forståelse for andre. Vi velger ikke hvordan vi er skrudd sammen, og den typen kritikk er egentlig bare «bullshit».
