Stemningen i vårsesongen av «Spillet» blir stadig mer intens etter hvert som deltakerne nærmer seg finalen. Det som startet som et sosialt spill med strategier og uformelle allianser, har nå utviklet seg til et miljø preget av mistillit, press og stadig vanskeligere valg. I kulissene merkes det tydelig at gruppene begynner å smuldre opp.
For skuespiller Line Verndal (54) ble situasjonen ekstra krevende da hun oppdaget at flertallet i gruppen hadde bestemt seg for å stemme ut hennes bransjekollega Stig Henrik Hoff (61). De to hadde i løpet av sesongen bygget opp et forhold preget av støtte og gjensidig tillit, noe som gjorde beslutningen langt mer følelsesmessig enn strategisk.
Da avstemningen nærmet seg, valgte Verndal til slutt å følge flertallet. Dermed ble hun en del av avgjørelsen som sendte Hoff ut av konkurransen. Øyeblikket ble tungt for henne, og følelsene tok overhånd foran kamera.
– Jeg er ikke en som lyver … trodde jeg. Jeg hater å lyve, fordi han har virkelig hatt ryggen min. Jeg liker ikke å stå i løgn og det er veldig taktisk dumt av meg fordi han har backet meg, sier hun gråtkvalt i episoden.
Samtidig forklarer hun at hun ikke opplevde at hun hadde noe reelt valg i situasjonen. Gruppens dynamikk og den sterke samkjøringen gjorde det vanskelig å gå imot de andre.
– Jeg har tatt et kjipt valg, men jeg føler at jeg ikke har noe valg. Vi er så samkjørte og jeg jobber for at vi skal være jenter i finalen. Nå skal jeg backstabbe en som har hatt ryggen min her inne, sier hun idet hun avgir stemmen.
Etter hendelsen beskriver Line Verndal opplevelsen i «Spillet» som både intens og mentalt utmattende. Hun forteller at tankene konstant jobbet på høygir, og at hun forsøkte å finne mønstre i alt som skjedde rundt henne.
Hun legger ikke skjul på at søvnen ble påvirket, og at spillets konstante psykologiske press gjorde dagene krevende.
– Det var emosjonelt utmattende. Og jeg ble jo dritsliten, for hodet mitt spant hele tida. «Hvem er det som spiller?», «Hvordan er det dette foregår?», «Hvem er det som snakker sammen der?». Jeg fikk jo ikke sove fordi jeg prøvde å finne et mønster i alt. Jeg ble helt gæren. Det er slitsomt, men gøy slitsomt.
Verndal forteller også at hun gikk inn i programmet uten en klar strategi, og at hun ble overrasket over hvor sterkt hun selv ble en del av spillets dynamikk.
– Jeg trodde ikke det skulle være så gøy, eller at jeg skulle bli så godt kjent med folk. Jeg så for meg en mye kaldere stemning.
Hun innrømmer videre at hun ble overrasket over hvor aktiv hun selv ble som spiller, og hvordan hun tilpasset seg spillets logikk underveis.
– Jeg ble veldig overrasket over hvor «spillete» jeg var. Jeg var en spiller, ja.
Samtidig understreker hun at hun hele tiden klarte å skille mellom spillet og virkeligheten, noe som gjorde det lettere å håndtere de emosjonelle konfliktene som oppstod underveis i konkurransen.
– Det var veldig gøy å hviske og tiske og holde på. Det er som å være barn og få lov til å leke. Det er ikke mange som får muligheten til å være med på det her, så jeg føler meg heldig.
