Det er en uendelig trist atmosfære som omgir den tidligere Oslo-ordføreren Fabian Stang etter at den knusende beskjeden ble kjent. Hans aller nærmeste følgesvenn gjennom sju innholdsrike år, den elskede hunden Bølla, har nå trukket sitt siste sukk og sovnet stille inn. For Fabian var ikke Bølla bare et kjæledyr, hun var en sjelevenn som fulgte ham trofast gjennom tykt og tynt, en firbeint støtte som alltid var der når hverdagens stormer raste som verst.
I en usedvanlig personlig og rørende oppdatering på Facebook deler politikeren den vonde nyheten med sine venner og følgere. Han legger ikke skjul på den enorme kjærligheten man føler for disse små skapningene, selv om han med et lite glimt i øyet erkjenner at naboene kanskje ikke alltid delte den samme entusiasmen for Bøllas krumspring. Men for Fabian var hun unik. Da den alvorlige sykdommen rammet henne med full kraft, ble det til slutt ingen annen utvei enn å la henne få fred. Avgjørelsen om å la henne sove for alltid var tung, men riktig, for å spare den trofaste vennen for mer lidelse.
Dette er ikke første gang familien har stått i en emosjonell storm knyttet til Bøllas helse. Tidligere har Fabian åpnet opp om det hjerteskjærende øyeblikket da veterinæren kom med en dyster diagnose som først virket uhelbredelig. Han har tidligere beskrevet den perioden som helt forferdelig, en tid preget av usikkerhet og en knugende frykt for å miste et familiemedlem. Den gangen opplevde de det som grenset til et mirakel da Bølla mot alle odds ble bedre og fikk mer tid sammen med flokken sin. Denne ekstra tiden ble dyrebar, og Stang la aldri skjul på hvor sterkt rørt han ble over hennes vilje til å kjempe seg tilbake til livet.
Gjennom årene har Bølla vært langt mer enn en turkamerat; hun har vært en emosjonell pilar i krevende livsfaser. Fabian har ofte snakket varmt om de sterke båndene som knyttes mellom menneske og dyr, og hvordan en hund integreres som en fullverdig del av familien. Minnene om de mange turene og den betingelsesløse støtten vil for alltid ha en spesiell plass i hans hjerte.
Midt i den dype sorgen skimtes likevel et lite lyspunkt. En ny, liten og foreløpig navnløs valp har flyttet inn for å prøve å fylle det enorme tomrommet etter Bølla. Fabian viser stolt frem den lille krabaten, men erkjenner at han trenger hjelp. Den lille etterfølgeren mangler nemlig et navn, og i sorgen ber han nå om råd fra omverdenen for å finne det perfekte navnet til den som skal føre arven etter Bølla videre i Stang-hjemmet.
