Det er en melding som ingen er forberedt på å motta, og for Stein Erik Hagen og hans nærmeste har de siste timene vært preget av et bunnløst mørke. Den kjente forretningsmannen og faren befinner seg nå i en situasjon preget av dyp sorg og vantro etter at det tragiske dødsfallet ble kjent. Stillheten har senket seg over familien, mens omverdenen forsøker å fatte omfanget av det som har skjedd. Det er en smerte som er umulig å beskrive med ord når noen som står en så nær plutselig blir revet bort fra livet, og for Hagen er dette en personlig krise som treffer hardt og brutalt midt i hverdagen.
Da den rystende nyheten først nådde familien, var reaksjonen preget av totalt sjokk. Spørsmålene var mange, men svarene få og vonde. Stemningen beskrives som tung og preget av en lammende stillhet som oppstår når virkeligheten endrer seg på et øyeblikk. Stein Erik Hagen, som er vant til å håndtere store utfordringer i næringslivet, står nå overfor et tap som ikke kan løses med strategier eller beslutninger. Det handler om de dypeste menneskelige følelsene, om savn og om et tomrom som aldri vil kunne fylles igjen.
Familien har alltid stått sammen i tykt og tynt, og i denne ekstremt vanskelige tiden søker de trøst hos hverandre bak lukkede dører. Det er et ønske om ro for å kunne bearbeide det ufattelige som har skjedd, og for å kunne ta vare på minnene om den de har mistet. Venner og bekjente av familien uttrykker sin dypeste medfølelse, og det er tydelig at dødsfallet har etterlatt et stort sår i kretsen rundt dem. Det å miste et familiemedlem på denne måten utløser en sorgprosess som vil prege dem i lang, lang tid fremover.
Hagen selv har i denne tunge stunden valgt å fokusere på samholdet i familien. Det er i slike stunder at alt annet i livet blir sekundært, og fokuset flyttes til det som virkelig betyr noe: de menneskene vi er glade i. Hvert minne og hvert øyeblikk de har delt blir nå dyrebare skatter som de bærer med seg videre. Selv om sorgen er overveldende akkurat nå, er det nettopp disse minnene som skal hjelpe dem gjennom de mørke dagene som ligger foran dem. Det er en tid for refleksjon, tårer og for å holde rundt de man fortsatt har hos seg, mens man forsøker å navigere i en ny og smertefull virkelighet der en viktig brikke mangler.
