Det begynner stille, nesten forsiktig – og ender i et tempo som ikke slipper taket. Med «Skogfruen» markerer Sondre Bjørgum seg plutselig som et navn det er umulig å overse i norsk krim. Det som først kan virke som en klassisk historie, utvikler seg raskt til noe langt mer intenst.
45-åringen, som til daglig jobber som dokumentarfilmskaper, har tidligere skrevet både dikt og bildebøker. Men nå tar han et tydelig steg inn i en ny verden. Overgangen til krimlitteraturen er ikke bare vellykket – den føles gjennomført, nesten selvsikker fra første side.
Kjernen i fortellingen er spesialsoldaten Isak Hammer, en karakter som raskt etablerer seg som en ny norsk actionhelt. Han vender tilbake til hjemstedet sitt i Hardanger for å begrave moren. Forholdet mellom dem har vært fjernt i lang tid, og reisen hjem blir alt annet enn enkel. I tillegg må han ta stilling til det nedlagte hotellet han arver – et symbol på både fortid og ansvar.
Men det er ikke bare minner som venter på ham. Tilbakekomsten trekker ham inn i gamle relasjoner han helst skulle holdt på avstand. En overdrevet og nesten karikert politimann, en glatt arving fra et lakseoppdrettsimperium og ikke minst ungdomskjæresten Susanne – alle bidrar til å gjøre oppgjøret med fortiden uunngåelig.
Samtidig vokser en mørkere trussel frem. Et menneske som knapt lar seg forstå, beveger seg gjennom landskapet som en skygge. Nure – en skikkelse som fremstår mer som et uhyre enn et menneske. Brutal, taus og farlig. En som kan drepe med hendene og etterlater seg uro hvor enn han går.
Det er jakten på Nure som driver historien fremover. Når en kvinnelig kollega av Isak blir kidnappet, tvinges han inn i et kappløp som ikke gir rom for feil. Tempoet skrus opp, og handlingen fylles av kraftfulle scener som bærer preg av en forfatter som virkelig koser seg med å skrive action.
Bjørgum går et skritt lenger enn det som ofte forbindes med «hardkokt» krim. Her presses grensene, og leseren dras med inn i et univers der både voldsom energi og presist språk spiller sammen. Språket er levende, rikt og overraskende variert – noe som gir historien en egen tyngde.
Men akkurat idet man tror jakten er over, tar fortellingen en ny vending. Det som først fremstår som en rettlinjet thriller, åpner seg og avslører lag på lag av skjulte motiver. Fortidens hemmeligheter må graves frem, og det viser seg at det ligger mer bak enn det som først var synlig.
Gradvis bygges et komplekst nett av relasjoner og bindinger opp. Det hele leder frem mot en intens avslutning – lagt til selveste 17. mai. Her strammes alt til, og dramatikken kulminerer i blant annet en heseblesende biljakt langs krevende vestlandsveier. Det er ingen tid til å senke farten.
Landskapet spiller også en sentral rolle. Hardanger blir ikke bare en kulisse, men en aktiv del av historien. Naturen skaper stemning, forsterker spenningen og gir fortellingen en egen puls.
Midt i alt dette står også Isaks trofaste følgesvenn – hunden Mehrens, en belgisk malinois. Den fungerer både som venn og våpen, og fremstilles som nærmest uovervinnelig. For noen kan dette vippe over i det sentimentale, men det tilfører også en emosjonell dimensjon til historien.
Det finnes små skjønnhetsfeil. Enkelte elementer kan oppleves som litt for enkle, og omslaget trekker ned helhetsinntrykket med et uttrykk som ikke helt matcher innholdet.
Likevel er helheten vanskelig å ignorere. «Skogfruen» leverer underholdning med høy intensitet, og gir et klart signal om at dette bare er begynnelsen. Sondre Bjørgum har ikke bare skrevet en bok – han har åpnet døren til en ny serie som allerede lover mer.
