Det er i dag vanskelig å se for seg den norske musikkhistorien uten de ikoniske tolkningene til Øyvind «Vinni» Sauvik fra den aller første sesongen av «Hver gang vi møtes». Men bak de enorme suksessene med låter som «Sommerfuggel i vinterland» og «Godmorgen Norge», skjuler det seg en dramatisk historie som nesten endte med at rapperen aldri dukket opp foran kamera. Bare timer før de første opptakene skulle starte på det idylliske gårdsbruket i 2012, var usikkerheten så lammende at han holdt på å avbryte hele prosjektet.
I den ferske podkasten til Wolfgang Wee tar den nå 50 år gamle artisten oss med tilbake til de skjebnesvangre timene før premieren på det som skulle bli et av TV 2s mest elskede programmer gjennom tidene. Vinni forteller åpenhjertig om den indre konflikten som herjet i ham mens klokken tikket nådeløst nedover. Han satt i bilen på vei til innspillingen da panikken virkelig tok overhånd. Det var ikke bare snakk om nerver; det var en fundamental frykt for å miste sin egen identitet og kunstneriske integritet i møte med det store, brede publikummet.
Inspirasjonen til å skrive om tekstene, i stedet for å bare covre de andre artistenes låter, hadde han hentet fra den svenske artisten Petter. Vinni hadde isolert seg i Sverige og hamret ut alle de sju coverlåtene på utrolige fire dager. Resultatet gjorde ham usikker. Var dette i det hele tatt bra? Var det riktig av ham å sitte der sammen med legender som Øystein Dolmen, Jan Eggum, og den nå avdøde Anne Grete Preus? Sammen med Elvira Nikolaisen, Halvdan Sivertsen og Bertine Zetlitz utgjorde de en tungvekter-gruppe, og Vinni følte seg plutselig som en fremmed fugl i dette selskapet.
Desperasjonen nådde sitt kokepunkt da han løftet telefonen og ringte sin daværende manager, Gunnar Greve. Beskjeden fra Vinni var brutal og kort: «Jeg kan ikke være med, det går ikke». Han var klar til å snu bilen. Reaksjonen fra Greve var imidlertid like kontant som den var nødvendig. Manageren skjønte alvoret, men visste også hva som sto på spill. «Er du dum i hodet? Du begynner å filme om fire timer, hva er det du sier», tordnet det i andre enden av røret. Det var dette verbale puffet som tvang Vinni til å gjennomføre.
I dag innrømmer Sauvik at han kan være både dramatisk og krevende å jobbe med. Han beskriver seg selv som en person med en evne til å mørklegge et rom med sin tunge og kraftige energi. Den største frykten hans var å bli «folkelig» – et ord som for en rapper med røttene i hiphop-miljøet kunne føles som et svik mot alt han sto for. Men frykten viste seg å være ubegrunnet. Møtet med de andre artistene lærte ham at det fantes rom for både den hardbarkede rapperen Vinni og det sårbare mennesket Øyvind. Han fant en uventet tilhørighet i gruppen, og suksessen som fulgte ble vendepunktet som definerte resten av hans karriere.
