Det som for de fleste høres ut som et ekstremt eventyr, er for Mina (10) og pappa Alexander Read blitt en livsstil. Nå står de foran sin mest krevende reise noensinne – en ekspedisjon som kan skrive seg inn i polarhistorien.
Torsdag 26. mars setter far og datter kursen mot Svalbard. Der venter et landskap som ikke tilgir feil, og en utfordring som få – om noen – på hennes alder tidligere har gjennomført. Hvis alt går etter planen, kan Mina bli den yngste til å krysse øygruppa på ski.
Kvelden før avreise er preget av intens forberedelse. Sekker pakkes, detaljer dobbeltsjekkes, og spenningen ligger tykt i lufta. Alexander bøyer seg over utstyret, fullt fokusert på det som venter dem. Han beskriver kort det som ligger foran dem: neste morgen drar de ut i villmarken i 46 dager.
Ekspedisjonen er ikke bare lang – den er brutal. Over 600 kilometer skal tilbakelegges, gjennom et område med rundt 7000 høydemeter. Naturen er rå, uforutsigbar og langt fra komfortabel. Men nettopp det er en del av drivkraften.
Alexander legger ikke skjul på hvorfor de gjør dette. For ham handler det ikke om det enkle. Tvert imot søker de det som utfordrer, det som presser grenser og skaper ekte opplevelser. Han beskriver hvordan slike turer gir dem noe unikt – en nærhet som ikke kan oppstå i en vanlig hverdag.
Mina deler entusiasmen. For henne er dette ikke bare en tur, men noe hun har gledet seg til lenge. Hun forteller om måneder med forberedelser – trening, ekstra skolearbeid og timer med lesing om området de nå skal inn i.
De kaller det «turmagien». Den finnes ikke bare i øyeblikkene hvor alt går lett. Den oppstår også i savnet, slitne dager, uenigheter og tårer. Summen av alt dette er det som gjør opplevelsen ekte, forklarer faren.
Men ekspedisjonen handler om mer enn en mulig rekord.
Underveis skal Mina også bidra til forskning. Sammen med Universitetssenteret på Svalbard skal hun samle snøprøver langs ruten. Disse skal senere analyseres for såkalte evighetskjemikalier – stoffer som kan gi viktig innsikt i klima- og miljøendringer.
Hun har allerede møtt forskere i Longyearbyen og fått en introduksjon til prosjektet. Nå ser hun frem til å finne ut hva prøvene kan avsløre om naturen hun beveger seg gjennom.
I tillegg har de med seg et annet oppdrag: å plukke opp søppel de måtte finne underveis, i samarbeid med Hold Norge Rent.
Selv om Mina bare er ti år, er hun langt fra uerfaren. Hun har tilbrakt over 700 netter i telt og gått mer enn 4500 kilometer i naturen sammen med faren. Hun har også krysset isbreen Vatnajökull på Island – en erfaring som har gitt henne trygghet i krevende omgivelser.
Hun forteller at hun har trent målrettet for denne turen. Hun har dratt dekk og pulk, styrket kroppen og forberedt seg mentalt. Dårlig vær skremmer henne ikke – hun er vant til det. Likevel innrømmer hun at alt føles litt lettere når forholdene er gode.
Sikkerheten er likevel alltid i fokus. Med et barn i teamet er det lagt ekstra vekt på planlegging, rutiner og trygge rammer. Hele ekspedisjonen er tilpasset Minas behov, med pauser, hvile og rom for lek.
Alexander understreker at helse og sikkerhet kommer først, uansett hva. Målet er ikke bare å gjennomføre, men å gjøre det på en måte som gir en god og utviklende opplevelse.
Teamet rundt dem består av erfarne folk. Blant dem er Are Johansen, en av landets mest rutinerte polarfarere, som fungerer som nestkommanderende. I tillegg er Lerke Bie, Signe Fonneland Steen og Aksel Framstad Holden med på laget. Med seg har de også Dirigenten – en hund med røtter fra både Grønlandshund og Siberian Husky.
Alle har forberedt seg grundig, med trening, planlegging og tett samarbeid over lang tid.
Når de nå legger ut på reisen, tar de med seg erfaringene fra alle tidligere turer. Men de bærer også med seg noe mer – et ønske om å finne den spesielle følelsen de alltid jakter på.
